Test av Girsan MC 312

Girsan har et nært samarbeid med Akkar, som utelukkende produserer jaktvåpen, noe som har gjort distribusjonen til Europa, Asia og USA mer effektiv. 

Girsan av høy kvalitet

Girsan MC 312 er dog ingen Akkar, som har et godt renommé. Likevel er det ingen grunn til å tvile på at kvaliteten er til stede også her, nettopp fordi leveranser til politi og militære fordrer streng kvalitetskontroll.

Fabrikken til Girsan er – som de aller fleste våpenfabrikker i dag – 100 prosent automatisert. Det er ikke mange menneskehender som berører et våpen i «normal» prisklasse. Likevel blir de fleste kontrollert og testet før de forlater fabrikken – og i prøvebenken er det menneskehender som gjelder. For halvautomatene er det viktig å sikre at ladegrep og avtrekk fungerer optimalt og slik det skal. 

Vi har ikke rukket, ei heller hørt noen som har erfaring med å teste 100.000 skudd med en Girsan. Men både konstruksjon, oppbygging og materialvalg ser solid ut på testbørsa Girsan MC 312.

To typer halvauto

Det er to halvauto-systemer på markedet. Den gasstyrte bruker gasstrykket idet du skyter til å lade og spenne avtrekkerfjæra. Den rekylstyrte (også kalt interti) bruker den mekaniske rekylen mot skuldra di til å mate kammeret og spenne fjæra.

Hvorvidt gasstyring eller inerti-styring er best, er mest en smakssak. Gasstyring krever mer mekanikk, men gir samtidig mindre rekyl – noe mange vektlegger som nettopp en av fordelene med halvauto.

Jeg har testet halvautomater av begge typer, og synes ikke det er så stor forskjell. Testet med de samme patroner (kal. 12/70, hagl nr 5 og 32 gram) har jeg ikke merket noen stor forskjell. Dette handler imidlertid om mine erfaringer og min skyteteknikk – og i tillegg har vi ulike grenser for hvor mye rekyl vi tåler og liker.

LES OGSÅ: Test av Benelli M2

Tåle slit og tåle sludd...

Jegere som er ute i all slags vær, velger ofte halvauto, fordi 90 prosent av alle halvautomat-hagler selges med syntetstokk. Så også med testmodellen Girsan MC 312: Det er en svart, syntetisk utgave med karakteristisk mattsort overflate både på syntetiske skjeftedeler og metallflater. Du får alt fra kamuflasje til mer fancy overflater, samt en utgave med treskjefte.

Girsan MC 312 har 76 mm kammer, men fås også i 89 mm. Det er etter min beste mening bokstavelig talt overkill: Du får ikke så mye mer slagkraft med 13 mm ekstra i kammeret og patronen, selv når skuddavstanden økes. Det som derimot garantert øker, er rekylen.

En uting med halvautomater er at tomme patroner kastes ut, uten at du rekker fange dem opp. Det synes jeg er problematisk av miljøhensyn, og håper noen snart finner opp en «hylsefanger».

Slankt forskjefte på MC312

Løpet på MC312 er av det Girsan kaller «spesialstål» med en spesiell coating både inn- og utvendig. Innvendig ligner det en vanlig hardforkromming, noe som duger til litt av hvert.

Sikteskinnen er ventilert og 10 mm brei. Det er ganske mye til å være et jaktgevær, men det fungerer godt når du kikker ut langs løpet som ender i et oransje siktekorn med litt selvlysende effekt.

Låsekassa er bygd i aluminium/ alloy, som blir mer og mer vanlig i moderne våpen. Den anodiserte overflaten ser ut til å motstå de verste ripene. På gamle gevær hadde slike overflater dårlig slitestyrke, men det er blitt langt bedre. Testmodellen har null utsmykning, og det venter du da heller ikke på et bruksgevær av denne typen. 

MC312 leveres i løp med forskjellige lengder, men de fleste vil nok gå for standardpipa på 71 eller 76 cm. Det er fem utskiftbare choker med tydelig angivelse både i tekst og riller, to mer enn det de fleste konkurrentene leverer. De fleste vil trolig velge halv eller trekvart choke til normal bruk.

Det syntetiske skjeftet på Girsan MC 312 har behagelige «nettskjæringer» både i pistolgrepet og forskjeftet, som forøvrig er ganske slankt til å være en halvautomat.

I enden av stokken finner du en såkalt ergonomisk rekylpute. Tja, det er en rekyldempende foranstaltning med god fasong, så man kan vel like godt kalle den ergonomisk.

Krever tilvenning

Sikringen er manuell med en trykknapp i avtrekkerbøylen, altså utelukkende en avtrekkersikring. Slik er det på alle halvautomater, noe som krever at du er oppmerksom på at geværet med en patron i kammeret ikke er «skikkelig» sikret.

Det er et viktig moment med håndtering av hagler, at geværet alltid bæres brukket og uten patroner når jegerne samles. For halvauto-brukere er jo dette umulig, så husk å markere den «trygge» tilstanden med en farget klut eller en patron på tvers i kammeret.

Når man er mest vant med vanlige hagler, krever det tilvenning å bruke en halvautomat hagle. Jeg har alltid syntes at de er tungvinte å lade, og at lite er så lett som å droppe to patroner inn i kammeret på en vanlig dobbeltløper. Men halvauto-brukere hevder nå en gang hardnakket at dette er noe man lærer seg.

En annen uting med halvautomater er at tomme patroner kastes ut, uten at du rekker fange dem opp. Det klarer du med et vanlig brekkvåpen, sjøl om det har ejektor. Jeg synes derfor halvautomater er noe problematiske av miljøhensyn, men håper noen snart finner opp en «hylsefanger».

Grei bonus

I praksis kan jeg godt like å skyte med en halvautomat. Girsan MC 312 er intet unntak. Inerti-repeteringen er ikke spesielt rekyldempende, men heller ikke annerledes enn på ei vanlig over/under-hagle. Det er god balanse i våpenet med vektsentrum plassert litt lengre bak enn vanlige hagler. Den syntetiske overflaten er behagelig, så sjøl på en kald dag har jeg godt grep om geværet.

Med 1/2 choke i pipa ga børsa et skuddbilde som forventet. Jeg aner en tendens til at den skyter litt lavt, men dette behøver ikke skyldes geværet: Det vil alltid være variasjon fra gevær til gevær så lenge vi er levende mennesker som skyter.

Har andejegerne fått et ny favoritt? Les testen av Franchi Affinity 3 Elite Cobalt.

Det er lett å dele Girsan MC 312 når våpenet skal gjøres rent. For sjøl om materialet er syntetisk og de sterke aluminiums-overflatene tåler mye, er rengjøring viktig for mekanikken. Girsan har lagt ved en ekstra rekylfjær. Det er nemlig forskjell på fjæra til henholdsvis kraftige og lette ladninger. Mange halvautomater uten spesialfjær har trøbbel med å repetere lette patroner til for eksempel leirdueskyting.

Fem choker i pakken er en bonus, siden de fleste billigere halvautomater byr på maks tre. Hvor ofte du vil skifte choke er en annen sak: Normalt sitter den samme choken i et gevær hele børsas levetid.