Test av Browning Maxus 2 Carbon Black

Det er mange halvautomat-hagler som er flaut lik forgjengeren, men som får nytt navn på grunn av kosmetiske endringer. Et raskt blikk på Browning Maxus II Carbon Black avslører at våpenet er vesentlig endret sammenliknet med forgjengeren, Browning Maxus.

Likevel er det ingen direkte ny haglemodell, så en videreføring av navnet føles helt korrekt.

Moderne og sprek Browning Maxus

Hva skiller Browning Maxus 2 fra forrige Browning Maxus? Først og fremst mer moderne utseende. Videre er ergonomien forbedret, selv om den ikke var ille hos 1.generasjonen. 

Samtidig er det likevel ikke noe problem å se at det er en Browning Maxus. Førsteinntrykket er at den nye utgaven er slankere, takket være et nytt forskjefte. Stokken har et noe spesielt utseende. Sammen med det matte stålet gir det et moderne og sprekt utseende.

LES OGSÅ: Test av Browning A5 One Sweet Sixteen

Velprøvd mekanisme

Nye Browning Maxus er fortsatt en gassdrevet halvautomat. Selve innmaten er uendret – og det er helt greit: 

Dette systemet funker meget bra og er driftssikkert slik det er, så lenge du pusser den halvautomatiske hagla innimellom vel og merke. Gassdrevne halvautomater trenger gjerne litt våpenpuss og omtanke etter noen hundretalls skudd for å fungere optimalt. 

En godt synlig endring på Browning Maxus 2 er at håndtak og utløserknapp for sluttstykket er redesignet: Håndtaket som du spenner bolten med, er forlenget, noe som gir bedre grep. Utløserknappen for sluttstykket har også blitt litt større. 

En svært praktisk løsning på Browning Maxus 2 er magasinsperren: En liten hendel sperrer for mating fra magasinet, slik at det kan plyndres uten at patronene må innom magasinet.

Raskere omlading

Avtrekkerbøylen på Browning Maxus 2 har fått nytt utseende med bedre plass til pekefingeren. I tillegg skråner den mer i forkant for at det skal være enklere å føre patroner inn i ladeporten.

«Speed load plus»-systemet fører første patron direkte opp fra ladeporten uten at du trenger å fikle med bolten. Dette sikrer raskere omladning når det virkelig trengs. 

En svært praktisk løsning er ellers magasinsperren: En liten hendel nederst på venstre side av låskassa sperrer for mating fra magasinet, slik at det kan plyndres uten at patronene må innom magasinet. Dette er en kjekk løsning også når du ønsker å bytte patroner i magasinet, men vil ha hagla skuddklar.

På toppen av den matt sorte låskassa er det frest ut spor for montering av optiske siktemidler.

Skjefte

Forskjeftet låses ikke lenger med Speed Lock-løsningen som hadde en vippehendel for å trekke løs forskjeftet. Nye Browning Maxus har den mer vanlige løsningen der en mutter med rembøylefeste i forkant av magasinrøret må skrus løs før forskjeftet kan trekkes løs. Personlig er jeg ikke sikker på om det er en forbedring: Den gamle løsningen var raskere og medførte ikke løse deler.

Forskjeftet er slankere og mer sylinderformet enn hos forgjengeren, noe som faktisk gir mer behagelig grep og mindre kantete utseende. Forskjefte og pistolgrep har et gummibelegg som også bidrar til bedre grep. 

Rekylkappen er tykk og gir merkbart dempet rekyl. På toppen av kolben er det et gel-innlegg som demper kilevinker mot kinnet. Dette er et stort pluss, spesielt ved skyting med tunge ladninger. Hele skjeftet er laget av et komposittmateriale med karbonliknende finish.

LES OGSÅ: Test av GIRSAN MC 312

Ansiktsløftet som Browning har gjort med nye Maxus II er både hensiktsmessig og fornuftig.

I det lange løp

Løpet på den nye Browning Maxus har ingen endringer. Innfestingen til forskjefte og mekanisme er den samme som tidligere. Både kammer og løp er innvendig belagt med krom. Som tidligere er det Invector-choker som holder styr på haglesvermen.

Løpet har backbore, noe som betyr at innsnevring fra kammer til løp er lengre og slakere, i tillegg til at løpsdiameteren er noe mindre. Dette skal gjøre at friksjon mellom løp og forladning i innsnevringen blir mindre, noe som igjen skal føre til høyere utgangshastighet på haglsvermen.

Dessuten presses ikke haglene for hardt sammen på sin vei gjennom løpet. I tillegg slipper ikke kruttgassene forbi forladningen, noe som kan bremse haglsvermen på vei gjennom løpet. 

Summa summarum skal backbore-systemet gi jevnere skuddbilde. Om dette gir voldsomme utslag i praksis, kan sikkert diskuteres. Men faktum er at Browning Maxus halvautomatiske hagler jevnt over gir meget pene skuddbilder.

Godt balansert

Browning Maxus II med sine 126 cm på strømpelesten er ei lang hagle. Takket være det nye skjeftet oppleves den som enda bedre balansert enn tidligere.

Under testen av halvautomater er den lettskutt og stabil i bruk. Jeg testet alt fra normale leirdueladninger til tunge 12/89-ladninger. Den skiftet uten problemer samtlige patroner.

Ansiktsløftet som Browning har gjort med nye Maxus er både hensiktsmessig og fornuftig. Jeg har ikke noe å utsette på den nye modellen, bortsett fra endringen de har gjort med måten hagla låses sammen på. 

Dette er på mange måter ei litt utradisjonell halvautomat-hagle med noen originale løsninger som muligens ikke tiltaler alle. Meg tiltaler den, så dermed kan jeg trygt anbefale å ta en kikk på Browning Maxus II hvis du er på utkikk etter en halvautomat hagle som skiller seg ut i mengden!