Prøv haglesikte og treff bedre

Etter noen hundre skudd kan vi si en ting sikkert: De fleste haglesikter bidrar til høyere treffprosent. Men tendensen er at en litt større dot, gjerne på 4-7 moa, gjør det lettere å innhente og sveipe forbi leirduen. Hvor raskt det går å finne riktig sikte-/ pekebilde, har også betydning.

Vi er videre sikre på at én løsning ikke fungerer for alle. Om du har mulighet for å prøve flere haglesikter før du handler, er det derfor en stor fordel. Merk i tillegg at terningene er kastet på vårt grunnlag, og at vurderingen KUN gjelder for haglebruk.

Det første haglesiktet vi testet var Aimpoint Micro S-1. Dette haglesiktet kan monteres rett på hagleskinnen. Den ene av testerne våre fikk dårlig treffprosent med dette haglesiktet, mens den andre fikk veldig god, noe som godt kan skyldes tilpasning av hagla.

Testvinneren ble Leica Tempus 3,5 moa. Med dette siktet får vi rask kontakt ved korte hold. Leica Tempus 3,5 moa har svært god optikk og fungerer godt som haglesikte.

Swarovski Z6i 1-6x24 er en av verdens beste sikter - for rifle. Det har upåklagelig optikk, men hadde dessverre et lite egnet retikkel til formålet som haglesikte.

Nikko Stirling Boar Eater oppleves som et sikte som koster tre-fire ganger mer enn det egentlig gjør. Med 48,1 m synsfelt fungerer dette rimelige siktet godt som haglesikte.

Rødpunktsikte til hagle

Rødpunktsiktene til hagle hadde som vanlig for slike siktemidler, ingen forstørrelse.

Med mange av rødpunktsiktene ble det umiddelbart lettere å skyte med begge øyne åpne da dot’en havnet på riktig plass av seg selv. Den hang der i synsfeltet, noe som gjorde det lettere å svinge et rødpunkt forbi målet, enn å sveipe et nakent hagleløp.

Den store fordelen med rødpunktsikte på hagle, er at man et godt stykke på vei eliminerer behovet for en tilpasset stokk: Nesten uansett hvordan hodet lander på kolben, ser man dot’en, og man kan stole på at den viser riktig treffpunkt uansett hvor «feil» man plasserer øyet i forhold til siktelinjen. Det gir en betryggende følelse, noe som igjen øker tilliten til utstyret. Noe som igjen sannsynligvis medfører bedre skudd. 

Swarovski Z8i 1-8x24 har flexchange-retikkel, hvilket betyr at man kan velge retikkel - enten vanlig lysdot eller opplyst sirkel med lysdot i midten. Sirkelen tilsvarer haglesvermen på 30 meter, noe som gjør Swarovski Z8i 1-8x24 til et godt haglesikte.

Det er ikke bare optikken på Leica Magnus 1-6.3 x24 som gir en krystallklar opplevelse, men også Leicas L-3D-retikkel. Som haglesikte har Leica Magnus 1-6.3 x24 et så rent siktebilde at det nesten oppleves uvanlig, men føles deilig fra første stund, og har testens beste ease-of-sight.

Leica Tempus ASPH er en drøm for prikkskyting, men den perfekte, runde prikken som sverer pent i løse luften. Dette er et reflekssikte med optikk i toppklassen. Leica Tempus ASPH rødpunktsikte er godt egnet for skyting i de fleste lysforhold.

Haglesikter krever tilvenning

I vår test av haglesikter inkluderte vi også et par tradisjonelle kikkertsikter, som krevde mer tilvenning enn rødpunktsiktene. 

Men også her ble treffprosenten for skytterne etterhvert betydelig bedre enn uten siktemiddel, avhengig av hvilket kikkertsikte vi brukte:

Med Swarovski Z8i Flexchange påmontert, gikk den ene testeren fra 90 prosent bom i første runde til 90 prosent treff i de neste rundene. Her var det tydeligvis en kode som måtte knekkes for hvordan retikkelet skulle brukes når man pekte etter leirduen. 

Samtidig ble preferansene for de ulike siktene etterhvert ulike: Den andre testeren skjøt hele veien middelmådig med Z8i.

Feilkilde i test av haglesikter

På haglebanen har man gode perioder med mange treff og svakere perioder hvor knapt en due knuser. Vi må ta i betraktning at det antagelig er slik også med haglesikter påmontert. 

Akkurat dette er hva vi ser på som den største feilkilden i vår test av haglesikter; altså at svingninger i treffprosent med det enkelte siktet skyldes gode og dårlige perioder, og ikke haglesiktet selv. 

Men på tross av dette mener vi å ha funnet noen tydelige tendenser, ved at en del av haglesiktene øker treffprosenten markant over tid.

Retikkel og siktebilde

Særlig to faktorer viste seg å ha stor betydning for hvor godt vi traff med haglesikterpåmontert. Det ene er selve retikkelets eller lysdot’ens utforming og størrelse, det andre er hvor lett man finner siktebildet når man kaster våpenet til skulderen for å skyte. 

Når det gjelder det første, ble én ting raskt klart – og inntrykket har forsterket seg ytterligere gjennom trening og skyting i ett år: Jo mer retikkelet er innrettet på finsikting, jo vanskeligere er det å få til hurtige, sveipende skudd. 

Et kikkertsikte med grove stolper nesten helt inn til lyspunktet, inviterer i så måte ikke til å svinge med hagle, ei heller et sikte uten lys. Det er rett og slett selve lysdot’en som er hemmeligheten. 

Derfor har utformingen og størrelsen på selve lyspunktet mye å si: Swarovskis Flexchange-lysring på Z8i 1-8x24 og Leupolds trekant-formede Deltapoint 7 moa lysdot er eksempler på verktøy som fungerer for oss. Størrelsen på retikkelet på Swarovskis haglesikte tilsvarer omtrent en haglesverm på 30 meter, som gir en god garanti for treffområdet.

Når man skyter, fungerer det bra å tenke slik: Du sveiper ringen forbi målet og trekker av idet duen er i kanten av ringen. Ofte vil skuddet da gå akkurat passe langt foran duen, slik at den flyr rett inn i svermen av hagl idet denne når frem.

Bør lyse sterkt

Ikke mange produsenter tilbyr lysring i haglesikter. Foruten Swarovskis Z8-sikte, som har en ulempe med høy vekt i forhold til små rødpunktsikter, finnes Redring. Det er et lite haglesikte som kan festes direkte på sikteskinnen. Man er med andre ord ikke avhengig av montasjesystemer som for eksempel Picatinny-skinne. 

Ellers tilbyr de fleste rødpunktsikter til hagle på markedet bare lysprikk. For mange er det bedre med jo større prikk jo bedre. De fleste skyter bedre med 4-5 moa prikk enn en som dekker for eksempel 1,5 moa.

Så kommer vi til det som kan være en utfordring under praktisk jakt, nemlig intensiteten til lysprikken. Når snøen ligger i fjellet under småviltjakta, er den i solskinn den lysest tenkbare bakgrunnen for rødpunktet. 

Her ser vi at lysstyrken i noen grad følger prisen på siktet. Vi testet Leica Tempus med 3,5 moa lysprikk på rypejakt under disse forholdene. Lysdot’en er litt liten, men er oransje og ikke dyprød, noe som funker bedre for oss med redusert oppfattelse av rød farge. Men likevel – det går bare så vidt.