Fem gåsejegere spretter som troll ut av eske fra halmkledde jaktblinds. Tre grågjess klapper sammen i haglskura. Bli med «Jaktgutta» og få tips til gåsejakta!
Grågås i hodet: Grågjessene flyr høyt i finværet. For å unngå lang skyteavstand under gåsejakta, blir skuddene avfyrt rett opp. Det resulterer i at en av jegerne får grågåsa rett i hodet.
Lesetid: 8 minutter
Ådne Næss Aune (19) og Ørjan Jakobsen (25) gjør seg klar til gåsejakt på Ørlandet. «Jaktgutta» har allerede vært ute i mange timer for å forberede helgas innrykk:
Når morgenøkta skal planlegges for jaktgjestene, må jaktguidene finne ut hvor grågåsa trolig vil lande og hvor de beiter. Det nytter det ikke å stille uforberedt på gåsejakt.
De første fuglene kommer vanligvis flygende fra hvileplassen i fjæresteinene i grålysninga. Deretter kommer fugl med jevne mellomrom de neste to-tre timene, før det gradvis dabber av.
Ligger du kamuflert i jaktblinds på «riktig» åker, byr gåsejakta på skuddsjanser på løpende bånd.
Grundige forberedelser: Etter halvannen time med rigging av utstyr i lyset fra hodelykt- ene, er vi klare for morgenøkta.
Nå har den største flokken slått seg ned på en nytresket kornåker – uheldigvis der bonden ikke tillater jakt. Dermed får de beite i fred, og da er det ikke uvanlig at de blir værende, ifølge Ørjan:
– Da vil de vanligvis komme tilbake og beite på den samme åkeren påfølgende morgen og kveld. Det kan de gjøre ei hel uke, før de flytter. Derfor er det en fordel under gåsejakt å ha tilgang på jaktområder hvor andre ikke jakter, for å kontrollere jaktpresset.
Valgets kvaler
– På de beste jaktdagene har vi skutt 85 grågjess. Men nå har det vært høyt jaktrykk, så fuglene har flyttet mye på seg. Det gjør det ekstra krevende å avgjøre hvor vi skal jakte, sier Ådne betenkt.
Ørjan og Ådne bestemmer seg for å kjøre en siste tur for å sjekke. Valget faller til slutt på en kornåker der det har vært brukbart med fugl de foregående dagene. En åker der kun Jaktguttas jegere har jaktrett.
Men selv om valget er tatt, virker de fortsatt usikre.
Vi blir enige om å møtes klokka 03.00 sharp, midt på natta: Det er mye utstyr som skal rigges på gåsejakt før det lysner, og de første fuglene venter forhåpentligvis ikke med å komme inn for landing.
Lokking: Ådne er svært dyktig med lokkefløytene. Det har tatt ham tre år å bli så god. Han sverger til lokkefløytene fra DK-Wai.
Sikkerhet først
Etter en altfor kort natt, møtes vi til avtalt tid. Ådne forklarer at vi ikke må plassere oss for nær kantsonene og fjæresteinene:
– Gjessene liker å oppholde seg med god avstand til åkerkanter og vegetasjon. Da føler de seg trygge. Og hvis vi jakter for nær hvileplassen deres i fjæra, kan fuglene bli vare, og vil ikke lande på åkeren.
Men før vi setter ut 150 lokkefugler og jaktblinds, sjekkes avstanden til bebyggelse og skuddsektor med mobil-appen WeHunt.
Kartbildet viser hvor vi befinner oss og avstanden til bebyggelsen. Dette er viktig for å ivareta sikkerheten under gåsejakt.
– Du finner sikkerhetsavstanden ved å gange hagleladningen med ti. Vi bruker 36 grams ladning og haglestørrelse 4. Det gir en sikkerhetsavstand på 360 meter, men vi prøver å ha minimum 500 meter skyteavstand til bebyggelsen, legger Ørjan til.
Jaktblinds: Gåsejakt fra jaktblinds er både spennende og effektivt. Det er viktig å kamuflere dem godt.
Lokkefugler og kamuflasje
«Jaktgutta» er spesielt nøye med kamuflasjen under gåsejakt: De mener mange jegere sliter med å få gåsa ned på lokkefuglene fordi de bruker for dårlig kamuflasje, og har for lite eller dårlige lokkefugler ute på jordene.
– Gåsa ser godt. Oppdager ei gås at noe er unaturlig, blir hele flokken skeptisk og snur, advarer jegerne.
Lokkefuglene er derfor valgt ut med omhu. Ådne og Ørjan mener at DK-Wai har de beste lokkefuglene på markedet. Men kvalitet koster: 500 kroner per stykk.
Lokkefugler for 75.000 kroner er en stor investering – men vel verdt pengene hvis alternativet er å kaste bort tid på en tom åker:
– Problemet med billigvarianter er at de ikke er naturtro nok. De reflekterer lys, spesielt sterk sol. Vi har hatt stort utbytte av å skifte ut billigvariantene, og gåsejakta har uten tvil blitt mer effektiv.
Candagås i bakken: Det er viktig å ikke skyte midt i gåseflokken. Du bør velge fugl i ytterkant av flokken for å unngå skadeskyting.
Formasjoner og plassering
Mens et svakt nordlys sakte danser over himmelen, settes lokkefuglene ut i U-form. Formasjonen skal lokke fuglene til å lande inne i U-en, nærmest jegerne, så her plasseres de fleste lokkefuglene.
Jaktblindsene plasseres i halmrennene tett inntil hverandre, vendt mot U-åpningen og med vinden i ryggen.
– Gåsa lander alltid i motvind. Derfor er det viktig at U-formasjonen lages slik at innflygingen gir motvind for gåsa. Hvis vi har håp om store flokker, kan det være aktuelt å lage en bredere bananform, da denne gir større landingsplass, forklarer Ørjan.
«Sola skinner og varmer lunt inne i blindsene. Fra to av de behagelige liggestolene høres umiskjennelige snorkelyder...»
Men hvis det er vindstille, kan fuglene komme fra alle retninger under gåsejakta.
– Under slike forhold er det mange som velger en X-formasjon. Det gir større fleksibilitet og flere skuddvinkler, samt mulighet for rask flytting av jaktblindsene hvis trekket skifter, supplerer Ådne.
Sosial jakt: Gåsejakta er ei spennende og sosial jakt. Blidespente og forventningsfulle gåsejegere venter i spenning på besøk fra grågjessene.
Drittvær er gåsevær
Etter halvannen time med rigging for gåsejakt, gjenstår det vanskeligste: Venting. Men det gjør vi gladelig, fylt av jegerens spenning.
I grålysninga hører vi grågjessene kakle i fjæra. Flere fugler kommer flyvende fra andre kanter langs sjøkanten og setter seg sammen med artsfrendene. Lovende!
Det samme kan vi dessverre ikke si om været: Knallblå himmel og knapt en liten trekk fra øst. Dårligere jaktvær på gåsejakt kan du knapt få, sukker Jaktgutta.
– De beste forholdene er vind på 6-10 m/s og striregn. Under slike forhold er gåsa mindre sky, flyr lavere, går oftere og raskere inn for landing på lokkefuglene. Så når vi skal på gåsejakt, håper vi på drittvær, sier Ådne med et skjevt smil.
Men det er fint å ligge i halmen i finværet og få med seg overgangen fra natt til dag. Kjenne dagens første solstråler varme. Sosialt er det også. Været får vi ikke gjort noe med, så det er ingen vits i å bruke energien på å ta en regndans.
Ni gåsebud fra «Jaktgutta»
1) Gjør gode forberedelser før jakta. Finn ut hvor gåsa lander og beiter morgen og kveld. Da har du gode forutsetninger for å lykkes.
2) Bruk naturtro lokkefugler som er UV-behandlet, og som ikke reflekterer sollys. Bruk minimum tjue lokkefugler, men flere er å foretrekke.
3) Sørg for at du har sikkerhetsavstand (hagleladning x 10) til bebyggelse før du begynner å rigge utstyr. WeHunt er et fint hjelpemiddel, med avstandssirkel rundt din posisjon.
4) Sett lokkefuglene i U-formasjon med åpningen mot vinden. Bananformasjon benyttes hvis det ventes store flokker, da det gir større landingsplass.
5) Vær nøye med god kamuflasje. Blinds er mest effektivt. Plasser dem i halmrennene og kamufler dem med halm fra åkeren du skal jakte på.
6) Lær deg å bruke lokkefløyter ordentlig. Imiterer gås under innflyging når fuglene er langt unna, og bruk beitelyder når gåsa er like ved.
7) Vær tålmodig og ikke skyt for tidlig. Vent til gjessene er 10-15 meter unna før du spretter ut av kamuflasjen. Da har du bedre tid og bedre mulighet for et velrettet hagleskudd.
8) Gå ned på hagleladningen (36 gram) og opp i haglenummer (4/ duplex 4-6), og skyt heller på kortere hold. Benytt choker med full eller moderat spredning.
9) Samle inn skutt gås med det samme. Gjem dem i halmen eller under lokkegås-skallene. Ei død gås på bakken gjør at gåsa ikke går inn for landing.
Tid for lokking
Det skjer ingenting den første timen, noe som visstnok er veldig uvanlig under gåsejakt. Ådne bruker tiden til å komme med nyttige formaninger:
– Det er viktig å ha is i magen når gåsa nærmer seg. Går du opp for tidlig, kan det fort bli lange avstander, og sjansen for skadeskyting øker.
En av gutta er i ferd med å sovne, da Ørjan plutselig melder om gås i lufta. På vei mot oss. Vi får beskjed om å lukke blindsene.
Ådne kakler ivrig i lokkefløyta, en Greylag Hammer som etterligner ei grågås under innflyging. Lyden er imponerende naturtro.
Gjennom kamuflasjen ser vi fuglene nærme seg. Ådne bytter kjapt til Greylag Ghost som imiterer ei beitende grågås.
– Vår erfaring under gåsejakt er at lokkefløytene lokker til seg flere gjess enn elektronisk lokking. Utfordringen er at det tar lang tid å lære: Jeg har brukt tre år. I mellomtida kan elektronisk lokking være et godt alternativ.
Og joda – fuglene blir nysgjerrige, gjør en sving og flyr inn mot U-en for landing.
Idet gjessene er 10–15 meter fra oss, gir Ørjan signalet vi alle har ventet på:
– Jahhh! roper han.
Fem gåsejegere vrenger opp hver sin blinds. Fem hagleløp peker rett opp, og fem raske haglesmell følger. Tre grågjess klapper sammen og stuper livløse mot bakken.
Ørjan og Ådne spurter ut og gjemmer fangsten under lokkegås-skallene. Det er viktig å gjemme dem med en gang, da ei død gås på bakken fungerer som en varseltrekant for artsfrendene.
Vi ser flere småflokker lette fra fjæra. De fleste flyr høyt med kurs mot andre områder, men noen lar seg lokke inn. Enda to gjess faller mot bakken. Den ene lander nesten i hodet på en av jaktgjestene, men han rekker i siste liten å beskytte hodet med hånda.
Sju gjess blir til slutt resultatet av morgenøkta. Det fine været er utvilsomt hovedårsaken til det dårlige utbyttet. Det er i alle fall lite å utsette på forberedelsene og innsatsen til «Jaktgutta» i forkant av gåsejakta.
Gåsejakt i finvær: Til tross for strålende sol og lite vind, får vi felt 18 gjess på to dager. De entusiastiske gåsejegerne ser ut til å være godt fornøyde med fangsten.
Tåke og nytt forsøk
På kvelden drar Ørjan ut på en ny rekognoseringsrunde. Han oppdager nærmere tusen grågjess som beiter på en åker – og her kan vi jakte!
Det er meldt lite vind og tåke, så kanskje tåka kan gi oss muligheter for ei brukbar økt neste morgen?
Tåka ligger tykk som grøt når vi møtes midt på natta. Vi gjør de samme forberedelsene som for gårsdagens gåsejakt, og lokkefuglene settes i bananform nå siden vi håper på større flokker av gjess.
Men halmen er sanka inn på åkeren, noe som gjør at vi ikke har noen halmrenner å skjule jaktblindsene i. Vi har ikke noe annet alternativ enn å prøve.
De første grågjessene kommer tidlig. Vi hører dem lenge, men ser dem først idet de stuper ut av tåka på knappe 30 meter. Lavt og rett imot oss! Tre grågjess flyr inn i haglesvermen og deiser i bakken.
Like etter hører vi en ny flokk. Ørjan og Thomas får det travelt med å skjule fangsten, før vi spretter opp fra jaktblindsene igjen. Fire grågjess sikres til høstens festbord.
Jakt til siste snork
Nå er det canadagjess i lufta. Ørjan og Thomas rekker knapt å hente byttet før nye fugler kommer raskt inn fra venstre. Den bakerste canadagåsa klapper sammen i kryssilden fra luftvernskanonene.
Men tåka, vår nye jegervenn, er i ferd med å forsvinne! Grågjessene kommer stadig høyere, og flere vinkler bort.
Beskjedne 11 gås blir resultatet av dagens gåsejakt. Idet tåka slipper taket, dabber jakta dabber av. Sola skinner og varmer lunt inne i blindsene.
Fra to av de behagelige liggestolene høres umiskjennelige snorkelyder...
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
