Kritisk til jaktstopp

Jakter normalt i Danmark

En måned etter forbudet har Veterinærinstituttet påvist smitte på 16 fugler, alle funnet mellom Bergen og Agder. Likevel valgte Mattilsynet 8. januar å opprettholde jaktforbud i hele

Sør-Norge. Gundersen vil ikke si at det er en overreaksjon, men viser til at Danmark ikke har jaktforbud til tross for smitte. Der er fokus isteden på desinfeksjon av utstyr og at jakthunder skal vaskes for å unngå smitte til tamfugl. I tillegg gis det råd om å bruke briller og munnbind ved etterbehandling av felt fugl, og at den flås istedenfor å ribbes. Etter det JEGER erfarer, gjelder det samme i Sverige.

– Jeg er tilhenger av informasjon, dialog og løsninger gjennom lempelige tiltak. Kontrollert jakt kan bidra til å holde bestanden nede og begrense smitteomfang. Man kan også styre jakta for å holde villfugl unna produksjonsanlegg. Der hvor jakta har god grunneierorganisering, er det er mange muligheter hvis man snakker sammen, istedenfor å forby. Bondelagets gåsejaktprosjekt kan bistå både grunneiere, jegere og det offentlige i arbeid med organisering av gåsejakt og bedre forvaltning, påpeker Gundersen.

Frykter «retur-trekk»

Seksjonssjef for dyrehelse, Ole-Herman Tronerud ved Mattilsynets avdeling Dyr og Planter, sier at jaktstoppen ble beholdt over hele Sør-Norge fordi situasjonen er for uavklart til at man kan lette på tiltakene. 

– Hvorfor innfører Mattilsynet jaktforbud når verken Sverige eller Danmark gjør det?

– Våre valg tas ut fra tilgjengelig informasjon i Norge og ikke basert på andre lands forvaltning, slik vi også ser innen korona-tiltakene. Vi baserer oss på ei risikovurdering fra Veterinærinstituttet med grunnlag i informasjon innhenta fra NINA og Aarhus Universitet. Noe av usikkerheta gjelder fugletrekk både sørover og nordover gjennom vinteren: Gjess kan vinters tid trekke tilbake fra overvintringssteder i Nederland, Tyskland og Danmark til Jæren og Lista, spesielt i milde vintre, sier Tronerud.

– Det er et grunnleggende internasjonalt beredskapsprinsipp å «fryse» en situasjon for å unngå smittespredning, gjennom forbud mot å flytte dyr, redskap og personell. I ville populasjoner er ikke dette like lett, da dyra forflytter seg ut fra behov og instinkter. Det eneste vi kan bidra med, er å ikke skape situasjoner som framtvinger kunstig forflytning. Det er bedre at syke individer smitter fugl i samme flokk eller dør der de er, enn at de forflytter seg og sprer smitte til nye flokker. 

Uaktuelt å skjerme gåsejakta

Tronerud understreker at jegerne er en viktig ressurs for Mattilsynets beredskap, da jegerne kan observere tilstanden hos ville arter. Mattilsynet oppfordrer generelt til å varsle ved mistanke om smittsom dyresykdom, enten det dreier seg om fugleinfluensa, afrikansk svinepest på villsvin eller skrantesjuke.

– Hvis smitte-situasjonen vedvarer eller det blir nye utbrudd rundt jaktstart, er det da aktuelt med så strikse tiltak som jaktstopp? 

– Det blir vurdert ut ifra situasjonen, men det er ikke uaktuelt. På bakgrunn av den store andelen fjørfe på Østlandet og i Trøndelag, samt for lite prøvegrunnlag fra disse områdene, mener vi det iallfall foreløpig er fornuftig å opprettholde jaktforbudet og høyrisikosonens geografiske utbredelse, sier Tronerud.