Fell og tell med gåseappen

Enorm vekst

Prosjektlederen i Norges bondelags gåseprosjekt har base på Steinkjer, men har hele landet som arbeidsområde og jobber også internasjonalt. Beiteskade-problemene er nemlig størst på Innherred innerst i Trondheimsfjorden – men det er også her at jaktuttaket er størst:

Fram til 2005 lå antallet fellinger i Nord-Trøndelag på 400-800 for hver av de to viktigste gåseartene. De siste ti åra har fellingstallene i fylket ligget mellom 2000 og 3000 for kortnebbgås, mens grågåsa kommer hakk i hæl. I 2017 ble det felt 3490 kortnebbgås i hele landet, hvorav 86 prosent ble felt i Nord-Trøndelag. Grågås-jakta er dog større på landsbasis med ca 15.000 årlige fellinger.

Grågåsa følger på

– Skal vi få regulert bestanden og få bukt med beiteskadene, er det viktig med effektivt jaktuttak. Vi i bondelaget oppfordrer derfor alle grunneiere som har jaktrett til å kreve at jegerne som jakter på deres grunn, bruker appen aktivt, sier Gundersen.

– Foreløpig er jaktkvotene og registreringsbehovet størst med omsyn til kortnebbgåsa. Men grågåsa får trolig tilsvarende forvaltningsplan i løpet av et års tid, med bestandsmål for Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og de andre landene som grågåsa bruker. Derfor er appen allerede lagt til rette for grågås (samt kanadagås), forteller Gundersen. Han antar at en kvote for grågås ligger noe fram i tid, men appen kan brukes for å loggføre hvordan ulikt jakttrykk påvirker uttaket.

Adaptiv forvaltning

Gåsejakt-appen er utvikla for Android og iOS av Miljødirektoratet, med bidrag fra Norges bondelag og gåsejegerne. Appen ble lansert litt seint for fjorårets sesong. Gundersen håper derfor den brukes mer aktivt i høst.

– Forvaltningsplanen er basert på adaptiv forvaltning, der oppdatert kunnskap brukes fortløpende for de aktuelle tiltakene. Brukere/ interessenter som bønder, jegere og ornitologer, kan aktivt delta i prosessene. Den adaptive forvaltninga i dette tilfellet er basert på bestandsmodeller som blant anna bygger på det vi veit om bestandens overlevelse, reproduksjon og jaktuttak. Ved å overvåke bestandens respons på jakt og miljøendringer, får vi mer kunnskap, begrenser usikkerhetene og forbedrer modellene trinn for trinn.

Lærer effektiv jakt

– Vi har høsta mye erfaring via prosjektene de siste åra med tilrettelegging for effektiv gåsejakt. Det viser fellingstallene, der Nord-Trøndelag (nå Trøndelag) som foregangsfylke har en stadig økende andel (se ramme): En kombinasjon av teiger med jakt og friområder uten jakt, har vist seg effektivt. Da holder gjessene seg lengre i området, mens flere og bedre jaktmuligheter gir økt fellingstall.

– Grunneierne og jegerne holder sammen nøkkelen til å øke uttaket, hvis bestandsmålet på 60 000 individer skal nås, for organisering av jakta er essensielt. Bestandsmålet fungerer også som et sikkerhetsnett: I planen er det virkemidler for å redusere jaktuttaket. Tidligere studier har vist at jegerne ser sin rolle, og er villige til å redusere uttaket når det er aktuelt, sier Gundersen.