Dagens mobiler har så bra kamera at bildene kan forstørres til veggpynt. Blir ikke bildet bra, er det sjelden mobilens skyld. Lær av JEGER-fotografens knep!
Fullverdig foto: Nye mobiler fungerer like godt som kompaktkamera hvis du ikke har spesielle foto-ambisjoner. Alle bildene i artikkelen er tatt med mobil.
Lesetid: 9 minutter
Mobiltelefonens kamera duger til det meste, så lenge du ikke tar bilder i dårlig lys, beskjærer hardt eller trenger kraftig teleobjektiv. Tekniske finurligheter som dynamisk omgang og kromatisk aberrasjon kan trygt overlates til proffene så lenge bildet ikke skal forstørres ekstremt.
I artikkelen gir jeg først tips om komposisjon, før vi fordyper oss mer i tekniske ting som lysmåling og kamerainnstillinger. For å vise at mobilen duger så lenge du bruker rett innstilling og oppløsning, så er alle bildene i denne artikkelen tatt med mobil. De er redigert med gratis redigeringsverktøy (les mer lengre nede i artikkelen) eller som app for telefonen.
Mobilen er for øvrig ikke av siste modell, men en Huawei Mate 20 Pro fra 2018 – med andre ord rene antikviteten!
Komposisjon
Et godt tips når du skal ta et bilde, er å ta bilde av det du skal ta bilde av – og kun det. Ta en kikk i bildeflaten og sjekk at det ikke finnes forstyrrende elementer som tar fokus vekk fra hovedmotivet.
Bruk et par sekunder og tenk på hvorfor du vil ta dette bildet, og rendyrk deretter motivet: Et bilde der motivet er plassert midt i bildeflaten, vil oppleves fort som statisk og kjedelig.
Unntaket er portrett der man går tett på. Forsøk å plassere hovedmotivet litt ut av senter. Er det et dyr eller menneske, så la gjerne blikket peke inn i bildet i stedet for ut av bildet.
Skakk horisont er forstyrrende, og det er lett å holde mobilen mer skrått enn det du tror. Slå gjerne på rutenettvisning, og la linjene følge ting du vet er vannrette eller loddrette (vannflater, trestammer).
Motiv som vi er vante med å se, framstår alminnelige. Da kreves det mer for å gjøre motivet severdig. Uvante måter å se en ting på, fanger derimot interessen.
De fleste står rett opp og ned når de tar bilder. Tar du bildene fra en annen høyde ved å sette deg på huk eller legge deg helt ned, får bildene brått bokstavelig talt en mer spennende vinkel.
Tar du bilde av hunder, dyr eller små barn for den saks skyld, så forsøk å ta bildet i øyehøyde i forhold til det du tar bilde av. Bilde av en elghundvalp fotografert med kamera 30-35 cm over bakken blir mye bedre enn et bilde tatt fra 175 cm høyde.
Med mobil og kamera med vendbar skjerm, er dette langt enklere å få til enn med speilrefleksens gjennomsiktsøker. Sistnevnte forutsetter akrobatiske øvelser for gamle og stive rygger hvis du skal komme lavt nok.
Dybdevirkning skaper tredimensjonalt rom i bildet. Bruk trær, vegetasjon eller andre ting som kan gi en ramme i bildet. I tillegg til å skape dybdefølelse vil rammen lede blikket mot hovedmotivet.
Innramming vil også bidra til et mer uvant bilde. Vi legger ikke merke til slikt når vi er ute i skogen. Joda, vi ser elgen gjennom krattet, men vi tenker ikke over virkningen krattet gir – men det gjør vi i et bilde.
I tillegg gir innramming et bedre inntrykk av miljøet bildet ble tatt i. Dette bidrar til å sette i gang flere tankeprosesser hos betrakteren.
Lysmåling
For at et bilde ikke skal bli for lyst eller mørkt, må mobilen måle lyset og justere lukkertid, blender og ISO slik at det blir riktig eksponert.
Mobilens kamera gjør ofte denne jobben fint alene. Men selv om moderne mobiler og kamera har stor datakraft til å analysere motivene, klarer de ikke alltid å gjette hva som er hovedmotivet ditt.
Særlig gjelder dette bilder med stor kontrast fra lyst til mørkt. I stedet for å rette opp slikt i etterbehandling, bør du sørge for å eksponere bildet mest mulig korrekt med en gang:
Et mørkt bilde som må lysnes mye i etterbehandlingen, kan «sprekke» eller bli kornete. Er bildet for lyst, kan deler av motivet være utbrent. Da mangler detaljer, farger og kontraster, og de kan ikke hentes fram igjen i redigeringsprosessen.
FOTOINTERESSERT? Se JEGER-fotografenes beste blinkskudd!
Fokus
Bildet skal som regel være skarpest på hovedmotivet. Særlig hvis du har komponert bildet på en sånn måte at hovedmotivet ikke er i senter, kan mobilkameraet få problemer. Da må du fortelle mobilen hvor du ønsker at fokus skal plasseres.
Med mobil og berøringsskjerm har du her en stor fordel: Fokuspunktet vil som regel vises som en firkant som dukker opp når du legger fingeren på skjermen der fokuset skal sitte.
Fokuspunkt på mobilen er i tillegg knyttet sammen med lysmålingen, slik at eksponeringen samtidig blir målt ut fra dette. Har du behov for å gjøre bildet lysere eller mørkere, kan du se etter en slider/ skyvebryter på skjermen som lar deg gjøre bildet mørkere eller lysere.
Optikk og zoom
Selv om mer avanserte mobiler har flere linser, har de fleste mobiler digital zoom i motsetning til kamera med utskiftbar zoomoptikk og kompaktkamera der objektivet beveger seg når du zoomer.
Digital zoom vil si at programvaren beskjærer bildeflaten og kun bruker en del av sensoren. Resultatet blir omtrent det samme som når du selv beskjærer bildet i etterkant.
Du har sikkert lagt merke til at bilder framstår litt mer grøtete og detaljer forsvinner hvis du zoomer mye inn? Det bør du selvsagt unngå. I den grad det er mulig, flytt deg heller nærmere enn å bruke zoomen mer enn nødvendig.
Dette er særlig viktig i dårlig lys, noe som ofte er et problem når man tar jaktbilder: Jo mer du zoomer inn, jo mer vil bildet forverres ved at du får ISO-støy og mindre detaljrikdom på grunn av dette.
Avanserte innstillinger
Selv om mobilen gjør en ganske bra jobb i automatikkmodus, kommer du ut for situasjoner der kameraet ikke er enig med deg om hvordan bildet skal bli.
Nye, avanserte mobiler har en proff modus kalt PRO, Manuell eller liknende. Det gir deg mulighet til å overstyre ting som ISO, blender, lukker og hvitbalanse.
Mange mobiler har HDR-funksjon (high dynamic range) som er fin på kontrastrike motiver med stort spenn i toneomfang.
Enkelt sagt tar kamera flere bilder fra undereksponert til overeksponert og slår dem sammen. Det gir et større spenn i skyggetonene enn det kamera klarer med en enkelt eksponering.
Når du står på en fjelltopp eller et utkikkspunkt, er det fint å bruke panoramafunksjonen i kameraet. Da setter kamera sammen flere bilder i bredden og gir deg et mer detaljrikt bilde med høyere oppløsning enn om du tar hele utsikten i ett bilde.
Kamerainnstillinger
Vil du pløye dypere i det tekniske? Det første du bør gjøre, er å stille inn mobilen til å ta bilder med høyest mulig oppløsning.
Ja, filene blir større, men det er også meningen. Hvis telefonen blir full, er enkelt å skaffe seg ekstra lagringsplass i form av skyløsninger som Icloud og Dropbox.
For dette drar du nytte av når du skal redigere et bilde: En større bildefil inneholder mer data, noe som trengs hvis bildet skal endres eller forstørres – og særlig hvis bildet skal brukes på trykk.
Et digitalt bilde er bygd opp av små punkter – piksler. Når bildet beskjæres og forstørres, forstørres disse punktene og blir synlige. Jo høyere oppløsning originalen har, jo mer data har du tilgjengelig for å unngå at den resterende bildeflaten blir grovkornet og pikslete.
Filformat til frustrasjon
Det vanligste filformatet for digitale bilder er JPG eller JPEG (.jpg/ .jpeg). Dette filformatet komprimerer bildene for at de skal ta minst mulig plass – men ulempen er at komprimeringen blir gjort på nytt for hver gang du redigerer og lagrer bildet. Dermed blir bildet dårligere for hver gang, slik at du til slutt har et kornete bilde som ikke kan reddes.
Data som er komprimert vekk, er borte for alltid og slike bilder kan ikke reddes. Et tips er derfor å aldri jobbe med originalfila. Lag heller en kopi som du jobber med, slik at du kan gå tilbake til originalen hvis du «skrur deg vekk».
En del telefoner kan også ta bilder i råfilformat. En RAW-fil kan best forklares som et digitalt negativ som ikke er fremkalt.
Råfilen framstår blass og kontrastløs, men inneholder mer data enn det ferdige bildet som du vanligvis ser på mobilen din. Det gjør at du kan justere vesentlig mer på farger og kontraster for å skape et bedre bilde.
Redigering
Dette bringer oss over til redigering, som er der du kan få bildene dine til virkelig å «skinne». Redigering er ikke å jukse, men å hente fram data som ligger i filen og gjøre det beste ut av informasjon du har.
Mange mobiler har innebygd programvare for redigering, men du finner det også i redigeringsprogrammer for Mac/ PC, i tillegg til at det er innebygd i sosiale medier som Instagram.
Bildene her er redigert med mobilappen Lightroom fra Adobe. Det er et kraftig bildebehandlingsprogram som også finnes i fullversjon for Mac og PC.
Sammen med Photoshop er dette det vanligste hos de fleste entusiast- og yrkesfotografer. Ellers har du alternativer som Bilder (Windows), Google Foto (tidl. Picasa), Paint.net, Gimp og Glimpse.
Men før du går i gang: Den vanligste feilen hvis du ikke er vant med redigeringsprogram, er å dra for hardt i spakene. Fargene blir glorete, kontrastene blir store, og hard oppskarping gjør bildet grovkornete.
Og til slutt: Har du tuklet mye med bildefilen, så ta en pause før du sjekker bildet på nytt. Øynene våre venner seg til forandringer, slik at det kan være vanskelig å se hvis man har vært for ivrig. Ved å ta en pause, vil øynene normalisere seg slik at du ser om du har vært for hissig på grøten.
Lykken i skyen
Det er ikke spørsmål OM et datakræsj skjer, men NÅR (tro meg...). Du kan miste mobilen, den kan bli ødelagt eller stjålet. Det er mye som kan gjøre at du mister umistelige minner som du har lagret på telefonen.
Du bør med andre ord absolutt ha en backup på bildene fra mobilen. Flere skyløsninger som for eksempel Dropbox, lagrer nye bilder kontinuerlig eller hver gang du er koblet til et wifi-nett. Det er en kjekk løsning som det er verdt å betale for: Du vil angre på sparte småpenger den dagen bildene er tapt.
De fleste mobiloperatører og mobilprodusenter har sine egne løsninger for tilsvarende lagring av bilder i «skyen». Problemet med sistnevnte er at de ofte er kronglete hvis du skal dele bilder med andre.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
3 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.