For meg har det blitt ren rutine å banke forsiktig på for å sjekke om noen er hjemme hver gang jeg passerer et. Stort sett blir jeg møtt av tomme hus, men en sjelden gang stikker et befjæret og nysgjerrig perleuglehode ut av hullet for å sjekke hvem den innpåslitne gjesten er. Er det et menneske, tar den situasjonen med knusende ro og blunker noen ganger mot det skarpe lyset før den sakte siger tilbake i hullet for en god dags søvn videre. Men er det en mår, forbereder ugla seg på kamp – en kamp som dessverre ofte går i mårens favør.