Den tredje dagen er jeg ute flere timer før soloppgang og finner flokken før det er fotolys. Målet er å være på pletten idet dyrene etter nattens snøvær reiser seg med pelsen dekt av snø. Da vil de raskt riste seg for å kvitte seg med snøen. Det er frisk å ligge stille når det blåser 20 m/s, men av og til må man lide for å nå målet. Og etter en drøy time kommer betalingen: Gjennom telelinsen følger jeg oksen som begynner å våkne. Når den endelig reiser seg og rister seg i snøfokket, er all venting og kulde glemt. Det er vanskelig å ikke la seg imponere over hva disse dyrene tåler av tøft snø- og vindvær høyt til fjells gjennom hele vinteren!