Vektene på elgkalvene i gamle Hedmark fylke har gått ned med ni prosent i løpet av de siste 33 årene. – Dette er svært bekymringsfullt, sier regionsekretær Ole Mattis Lien i NJFF Hedmark.
DRASTISK: Vekten på elgkalver har falt kraftig over de siste 33 årene. Forskerne tror problemet er sammensatt og peker på flere faktorer. Arkivfoto: Kjartan Trana
Lesetid: 2 minutter
Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Innlandet og NJFF Hedmark viser at elgkalvevektene i gamle Hedmark fylke i snitt har sunket med ni prosent siden 1991, skriver Hjorteviltportalen.
Det var etter en artikkel i det lokale medlemsbladet til NJFF Hedmark for et par år siden – ført i pennen av regionsekretær Ole Mattis Lien – at Høgskolen i Innlandet grep fatt i problematikken.
– Elgvektene går nedover for alle kategorier dyr, spesielt kalv. Dette er svært bekymringsfullt og et brennaktuelt tema blant de lokale elgjegerne, sier Lien til JEGER.
Det finnes ikke ett klart svar for å forklare vektnedgangen, men derimot flere hypoteser: Senere paring og fødsel, dårligere kvalitetsbeite, mindre mordyr, mer sykdommer og parasitter.
Elgkalvene sulter i hjel
Effektene kan bli dramatiske: Lave vekter kan medføre at elgkalvene sulter i hjel om vinteren når mattilgangen er begrenset, samt at de blir mer utsatt for predasjon.
I tillegg kan en dårlig start på livet forsinke videre utvikling og reproduksjon når kalvene blir voksne.
Ifølge en NINA-rapport er slaktevekter, fruktbarhetsrater og tvillingkalvrater i de sørlige elgbestandene også generelt på vei ned.
Data fra samarbeidsprosjektet i Hedmark viser at elgkalvene i snitt felles ti dager tidligere enn i 1990, og at vektutviklingen gjennom høsten varierer etter hvor i Hedmark kalvene vokser opp.
BEKYMRET: – Det er svært bekymringsfullt at kalvevektene på elg har gått såpass ned, sier regionsekretær Ole Mattis Lien i NJFF Hedmark (Foto: Privat).
Elgprosjektet utvides
Flere studier har vist at været er en viktig faktor for kalvevekt og reproduksjon hos hjortevilt:
Mens høye sommertemperaturer vil slå negativt ut for elgkalvevektene, vil en varm ettervinter være positiv for kalvens fremtidige vekst.
Lien har over 40 års elgjakterfaring og har sittet en periode i den lokale viltnemda. Han er ikke direkte overrasket over at vekten hos elgkalvene i Hedmark har sunket med ni prosent.
– Dette har vi registrert over år, noe som også vil være tema på vårt kveldsseminar på Norsk Skogmuseum 05.12, sier Lien og legger til at elgprosjektmodellen fra Hedmark nå skal utvides til store deler av landet.
Antallet felte hjort er nå dobbelt så mange som felte elg, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Under jakta høsten 2023 ble det felt drøyt 52.500 hjort og 26.000 elg.
Statskog innfører en ny prismodell for elgjakt der det blir dyrere å felle store elgdyr, mens prisen for å felle små dyr reduseres. Målet er å få en sunnere og mer robust elgstamme.
Elgen trives i barskogbeltet, men hvordan tilpasser «skogens konge» seg livet på øyene ut mot storhavet?
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
