URBANS "VANNKU"

Utdelingen fulgte jeg med stor interesse. "Pass nr. 99, hvem skal sitte der", hørte jeg jaktleder Jan-Ove lundkvist utbryte. "Det er Urban Arvidsson", lød svaret. "jasså, du fikk go´posten", hørter jeg noen si til mannen jeg aldri hadde sett før.

Det var altså en av de nye i laget jeg skulle bli med i morgen. Men hvem var Urban, sannsynligvis en erfaren elgjeger ettersom han har fått plass i dette jaktlaget, tenkite jeg.

Utenfor slaktelokalet, der utdelingen av poster hadde funnet sted, satt en god del jegere på benkene rundt et gnistrende bål. Noen grillet pølser, andre hygget seg med jaktprat.

DREVEN JEGER

Jeg passet på å få snakke med Urban, som kunne fortelle at han hadde 45 elg på samvittigheten. Sin første elg skjøt han allerede i 1987 da han var 17 år. Neste år felte han en 16-tagger. De første årene jaktet han i sin fars og onkels jaktterreng. Men etter å ha jaktet på hjemlige trakter, har han leid terreng en rekke andre steder i Sverige.

I 20 år har han leid terreng i Flarken i Robertsfors i tillegg til et terreng her i Torvsjö. -Dette er et elgrikt område, poengterer Urban. 

«Det er ikke flaks som postjeger å felle to dyr i snitt per sesong!»

I løpet av de tre årene i Torvsjö har det blitt ni elger, hvorav tre 10-taggere. Elgjakt har helt siden ungdomsårene ligget hans hjerte nærmest, men han har aldri jaktet med hund. 

Han har mang en gang tenkt på å anskaffe hund, men det har aldri blitt slik. Han er og blir posteringsjeger, men det har han utøvd på et ærefullt vis. 

Fra 1987 til i dag har det blitt 23 elgjaktssesonger, noe som har resultert i 45 elg. Det tilsvarer et snitt på nærmere to dyr per sesong, pent for en posteringsjeger! Urban selv mener han har hatt flaks, selv når jeg påpeker at det nok kreves mer enn som så for en slik uttelling.

PÅ POST I MYRA

Etter et par kilometers kjøring neste morgen kom vi fram til et lite vann. I grålysningen tok vi oss fram langs vannkanten og etter om lag en halv kilometer ble det stadig mer myrlendt. 

Området mellom skogbrynet og myra var et yndet område for "gjennomgangstrafikk". Her hadde det også blitt satt opp et lite jakttårn. 

Det var mye spor i myra da vi forsiktig nærmet oss posten. Vi inntok raskt våre posisjoner i tårnet; jeg på skrå bak Urban.

Jeg kikket på klokka og konstaterer at det er 10 minutter til hundene slippes. Det er altså tid for litt mat og kaffe.

«Idealposter gir ikke alltid uttelling»

Naturen er blendende vakker med løvskogen i alle høstens gulnede farger som rammer inn det lille tjernet, myra og vannet bakenfor. 

Likevel er det ikke tid til å bare beskute naturens skjønnhet. 

Alle sporene gjør at både Urnban og jeg er i høyeste beredskap. 

Etpar timer passerer og over radioen har vi hørt at det er felt både et voksent dyr og en kalv. Vi har hørt hundene men hos oss har det ikke vært tegn til liv. 

Men vi har hørt at det er mye elg i terrenget. Innimellom prøvesikter Urban mot et område over på den andre siden av myra. Der vokser det noen små bjørker, som han tror kan være et egnet sted for elgkrysning. Det blir et raskt skudd, akkurat slik man opplever ved elg som passerer veien.

VANN-KUA

"Var det ikke noe som rørte seg oppe i skogbrynet på den andre siden av tjernet? Jeg drar fram kiikkerten og ser at det er en elgku. Hun går sakte ned mot en litehn odde som strekker seg utover myra. Når hun er i skjil bak noen trær smyger jeg meg bort til Urban og hvisker: "Det kommer en elg ned mot vannkanten borte ved den lille kollen der". 

Da kua når vannkanten skrider hun ut i vannet. Urban forlater nå jakttårnet for å få en bedre skytevinkel. 

Han stanser opp når kua er ute i den grunne innsjøen. Kua ser ikke ut til å ha det travelt; den tar seg sakte bortetter mot en liten vik. Både Urban og jeg venter spent. Vil kua dukke opp og fortsette utover myra. "Hva gjør hun ute i vannet så lenge?" 

«Elgjakta ligger Urban nærmest. Men hjemme er veggene kledd med oryx, impala, gnu, vortesvin og kudu.»

Vi venter, men ingen elg dukker opp. 

Hvor tok hun veien? Forsvant hun videre bortetter og langs innsjøen?

Men plutselige hører vi begge plasking innerst i den lille vika. 

Det går ytterligere fem minutter før vi igjen får se elgkua, som beveger seg akkurat dit vi vil hun skal. 

Urban tar sikte og følger med på elgkuas bevegelser gjennom kikkertsiktet. Med ett bryter skogens stillhet av et skudd.

Med ett setter elgen fart gjennom det grunne vannet. Sprutehn står idet dyret raser avgårde. 

Kua når raskt strandkanten og fortsetter oppover myra mot skogen. Etter ytterligere ett skudd er dramaet over. 

Hun når akkurat bort til de høstgule trærne før hun faller om og blir liggende. Når vi kommer fram til dyret kan en fornøyd Urban notere to bra treff på sin 46. elg.

Urban er ikke ferdig med dette. Neste dag feller han nok en elg og ligger med det an til et fantastisk snitt med to elg per år.

Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i august 2017.