Jenteprat ved jegerbålet

– Jeg begynte å jakte for tjue år siden. Hovedgrunnen var at jeg likte meg godt ute i naturen, samt at jeg den gang hadde en mann som var ivrig jeger. I stedet for å sitte hjemme alene store deler av høsten, tenkte jeg at det var bedre å bli med. Det har gitt meg veldig mye. Jeg liker godt å jakte på elg, hjort og rådyr og har lenge hatt lyst til å prøve meg på utenlandsjakt. Men på grunn av jobben har det vært vanskelig å jakte så mye som ønskelig. Derfor har jeg prioritert elgjakten høyest, sier Marie.

Tidlig krøkt

– Når begynte du med jakt, Marte, og hvorfor akkurat denne hobbyen? 

– Siden både far og mor er jegere, har jeg vel så å si fått jakt inn med morsmelken. Allerede som ettåring satt jeg i bæremeis mens pappa jaktet med elghund. Det var alltid stas å bli med på jakt! Da er det kanskje ikke den største bomben at elgjakt med hund har blitt min store lidenskap, humrer Marte. 

Den glødende interessen for alt som har med jakt å gjøre, har bidratt til at hun i dag har en grå elghund som er jaktchampion som bandhund. 

– Jeg er allerede i gang med å trene opp datteren som løshund, og synes dette er helt topp også utenom jaktsesongen. Hundesamarbeidet og det å komme inn på losen, er vel så viktig som selve jaktskuddet. Men jeg liker også andre jaktformer, blant annet reinsdyrjakt, rådyrjakt og fuglejakt. 

Marte har de beste jaktopplevelsene når hun stiller innpå elg som står i los:

– Det er fantastisk spennende! Du får betalt for mye av treningen på forhånd. Ellers er det mange fine naturopplevelser og møter med folk jeg omtrent kun ser under jakta. Å jakte sammen med mor er veldig stort, men det er de gode kveldstundene sammen på hytta og ved bålet som er det beste, sier Marte.

Utdanning

Marte fikk såpass mye jakt i morsmelka at det ble utdanning innenfor jegerfaget:

– Jeg har en bachelorgrad i utmarksforvaltning ved Evenstad. Jeg avsluttet med en bacheloroppgave om kjøttkvaliteten på elg skutt ved drivjakt kontra elg skutt for løshund. Konklusjonen viste ingen forskjell i pH-verdi. Men ved skadeskyting ble verdiene høyere. Med andre ord er human avliving med gode skudd viktig også for kjøttkvaliteten, forteller Marte, som fikk besteprisen på kr. 25.000 for oppgaven.

– Og som den ivrige jegeren jeg er, skal prisen brukes til en jaktreise, ler Marte.

Naturlig ro

Mens tyribålet brenner intenst, forteller de engasjert og glødende om hvor godt det er å komme på jakt. 

– Ikke minst å komme ut i den flotte naturen! Jeg liker å kjenne på stillheten og få alle de fine opplevelsene. Det blir mye støy i et klasserom fullt av elever, skal jeg si deg, så da er stillheten i naturen noe jeg setter ekstra stor pris på, sier Marie som er lærer.

Hadde det ikke vært for alle de fine naturopplevelsene og interessen for naturen, hadde hun trolig sluttet med jakt for lenge siden. Selv om hun vanligvis er litt rastløs av seg og liker godt å gå, kan hun uten problemer sitte flere timer på elgpost. Det gir henne en spesiell ro å sitte ute i naturen.

Viktig med riktig dyr

På de tjue årene Marie har jaktet, har hun bare skutt tre elger egenhendig, men det spiller liten rolle: 

– Det er ikke selve fellingen som er det viktigste for meg. Ikke misforstå; jeg vil selvfølgelig gjerne skyte elg, men ikke for enhver pris. Mange jegere skyter så fort de ser en elg, uansett fellingskvote, men det blir jo helt feil! Her er både jeg og Marte forsiktige, og har sluppet forbi mange dyr som vi helst ikke skal skyte. For å være en god jeger, er det viktigere og riktigere å kunne holde igjen skudd, påpeker hun.

Hun utdyper forklaringen med en episode som inntraff en gang de kun hadde ungdyr igjen på kvoten:

– Et hunndyr kom luntende forbi posten min. Jeg nøyde meg bare med synet av dette flotte dyret, da det kan være vanskelig å se forskjell på ku og kvige. Litt senere hørte jeg på radioen at andre også vurderte det som voksen ku. En av jegerne kommenterte etterpå: «Godt det var du som satt der, Marie, ellers hadde nok kua blitt skutt!» 

– Den største jaktopplevelsen tror jeg kanskje var i fjor høst, da jeg fikk se åtte elger i ett og samme drev. To ganger hadde jeg gode skuddsjanser, men typisk nok hadde vi ingen av disse dyrene igjen på kvoten. En annen dag i fjor høst løp fire elger over en lang myr, men jeg var ikke i stand til å se om det var ku, kvige eller piggokse. Det var jævlig irriterende! Kanskje jeg må investere i et bedre kikkertsikte? sukker Marie.

Viktigere enn fancy utstyr

For både Marie og Marte er mer interessert i jakten enn i fancy og flott utstyr. Marte jakter med en Tikka T3 i 30-06 og et rimelig kikkertsikte. Marie har en Browning A-Bolt i 30-06, også med et rimelig kikkertsikte. Begge mener det er viktig med en rifle som går godt.

– At rifla passer, ikke er altfor tung og er lett å repetere med, er viktig for oss kvinner. Vi er jo tross alt gjennomsnittlig litt svakere enn dere menn, sier Marie. – Bra optikk er også veldig viktig, skyter Marte engasjert inn. 

Når det gjelder jaktklær, er begge mest opptatt av passform, bevegelighet og lydløshet.

– At jaktklær skal ha rosa eller lilla farger for å passe oss kvinner, er ikke noe for meg. Jaktklær skal være behagelige å gå med, det er det viktigste, sier Marie.

Blandet jaktlag

Jeg legger på litt mer tyrived og flammene blusser raskt opp igjen av den feite veden. Svart tjære renner langs vedskiene, og vi blir sittende tause og studere flammenes lek en stund før praten går videre. 

– Dersom dere kunne velge, ville dere da helst jakte på et lag bestående kun av kvinner?

– Nei, kommer det raskt og bestemt fra Marte. – Jeg kunne ikke tenke meg det, ei heller et lag ellers kun bestående av menn. At et jaktlag har en blanding av menn og kvinner, synes jeg er veldig positivt. 

– Helt enig, kommer det fra Marie. – Jeg tror også at det er bra med blandingen; at kvinner har noe positivt å tilføre menn, og motsatt. Jeg tror også vi kvinner er nøye med det meste, og ofte er dyktige skyttere, supplerer hun.

Bremse jaktmotstanden

– Begrepet «kvinnelig jeger» synes jeg ellers veldig lite om, kommer det bestemt fra Marte. Marie nikker bekreftende mens datteren fortsetter: – Enten er du jeger, eller så er du det ikke. Om du er kvinne eller mann, har vel lite med saken å gjøre? Det viktigste er at du gjør en god jobb som jeger og har god jegermoral! sier hun, og fortsetter:

– Når det gjelder å bremse den gryende jaktmotstanden, mener jeg at vi jegere må ha mer fokus på å ta vare på naturen fremfor å tenke trofejakt og ren avskyting. Som jegere har vi en viktig rolle i dagens samfunn, som distanserer seg mer og mer fra naturen. Vi er de første til å se når bestander endres som følge av menneskelig påvirkning. DET bør være verdsatt i et grønt samfunn. Jegerens rolle med å ta vare på naturen, bør også gjenspeiles på sosiale medier: Foto av levende vilt er for eksempel mye mer spennende enn trofebilder av døde dyr, synes Marte.

Klar tale og kloke ord fra en ung jeger!

Vil gjerne slippe til

Marte opplever noen ganger at meninger og forslag fra damene ikke blir tatt helt på alvor og kommer i siste rekke under jakta. 

– Når noe skal gjøres, vil vi gjerne bidra. Isteden føler jeg at vi blir gående nesten i veien fordi vi ikke slipper til. Når du har vært med på jakt fra ettårsalderen, vært nysgjerrig, tatt til deg lærdom og høstet erfaring, så blir du vel etter hvert en god jeger? Om du er mann eller kvinne, har da ingenting å si! 

Også på skytebanen tror tydeligvis noen menn at kvinner er mindre dyktige. Marie har fått erfare det, noe som irriterer henne.

– En gang under storviltprøven var jeg litt misfornøyd med en femskudds-samling på reinsdyrfiguren. Da fikk jeg beskjed fra standplassleder at det ikke var nødvendig med god samling, siden jeg bare skulle skyte på elg! Hadde han visst hvor godt jeg egentlig kan skyte, så hadde han trolig holdt kjeft. Dessuten er god presisjon aldri feil, fnyser Marie.

Også undertegnede kan bekrefte skyteferdighetene til både Marie og Marte: Under rifletestingen skyter begge femskuddsamlinger på rundt et par tommer sittende på 100 m.

– God, variert og mye skytetrening er veldig viktig, selv om vi som de fleste andre ikke får trent så mye som vi gjerne skulle gjort. Å skyte på dyr i bevegelse, er noe jeg aldri gjør. Jeg vil være 100 prosent sikker før jeg klemmer inn avtrekkeren. Ellers lar jeg heller dyret gå videre, sier Marie.

En god slutt

– Hva har dere å si til andre kvinner som er nysgjerrige og har lyst til å bli jegere?

– Er du litt nysgjerrig og har lyst til å prøve jakt, så mener jeg det bare er å trå til og ta jegerprøven som en start. Jakt er en trivelig hobby med mye sosialt og mange flotte naturopplevelser. Men du bør nok like friluftsliv og har opplevd flotte stunder ute i naturen fra før. Er du i bunn og grunn en sofagris eller liker best å sitte på kafé og drømme om neste fjelltur, tror jeg det er bortkastet å investere i dyrt jaktutstyr. For jakt kan fort bli en ressurs- og tidskrevende hobby hvis du skal bli dyktig, understreker Marie.

Marie og Martes innstilling er noe alle jegere bør ha, kvinner som for menn. Jakt handler ikke om dreping, men om et godt liv, viltforvaltning og naturopplevelser – slik Marie fikk oppleve på siste jaktdag i fjor høst:

– Det var et helvetes vær den dagen, og jeg håpet egentlig at det ikke ble jakt. Men hundefører var av en annen mening, siden det var siste dag. Vi fikk los på en stor okse som typisk nok var utenfor kvoten. Men plutselig dukket det opp ku og kalv på ei myr nedenfor meg. Alt gikk så fort, men rifla kom opp, og jeg fikk skutt kalven med et perfekt skudd. Dermed fikk jakthøsten en god avslutning, ler Marie.