Bytte av jakt

Bevisstheten om ordenes alvor får straks pulsen til å stige. Jaktfeberen begynner rase, til tross for hvor trøtt jeg er. Thomas smyger seg ut på et framspring hvor vi kan se dyrene, og jeg følger tett på.

Bytte noe for noe

Egentlig er det min danske jaktkamerat Andreas som er skyld i at jeg befinner meg her nå: Det var han som møtte den norske Thomas på Island, og det var han som fikk idéen om å arrangere byttejakt med sin nye kamerat. Det innebærer hjort- og elgjakt sørvest i Norge i bytte mot jakt på and og fasan, rådyr og hare sør på Sjælland.

Det norske jaktlaget består av min navnebror Thomas, hans søster Anne Pearl, svogeren Baard, samt naboen Marius og fetteren Kim. De har jaktrett på totalt 20.000 mål skog og fjell, med løyve på seks hjorter og ett fjorårsdyr av elg. 

For ei uke siden felte jaktlaget to hinder og to kalver, og hadde sjansen på ytterligere to dyr. De kunne altså nesten ha fylt kvoten, men litt måtte jo spares til oss fire danske gjestejegere. Dessverre ble to av oss forhindret i siste liten. Det kan de jo bare angre på nå.

Les også om elgjakt i Murudalen

Nix nada

I går var det et fantastisk vær, men kanskje ikke like godt jaktvær. De lune strålene fra sola stakk i øyelokkene, som var litt tunge etter ei hard oppstiging gjennom høstglødende bjørkeskog til gråsprengte fjell. En sval morgenbris kjærtegnet fjellet der vi på hver vår post venta på at slaget mellom basseten Bianca og hjorten skulle sette i gang.

Men i det første drevet skjedde det nix nada! Det sto ganske enkelt ikke dyr der. Over radioen kom det beskjed om at nabolaget har støkt hjort, som sto høyt på grunn av det uvanlig gode været. Sjansene var sterkt begrenset, ifølge vertskapet. Men som Baard ganske riktig påpekte: Det er aldri noen som har fått de helt store jaktopplevelsene av å ligge på sofaen.

Kapitale drømmer

De to gjenværende fellingstillatelsene innebærer at en voksen bukk og et ungdyr kan felles. Følgelig er det tendenser til «kapitale» drømmer hos oss dansker når det meldes på radioen at Bianca har tatt ut dyr. 

På slipp nummer to blir det full musikk i skogen under oss. Biancas lyse losmål kan tydelig høres og det kommer raskt nærmere – bare for å bli svakere igjen. 

Like etter blir det stille i skogen. Våre kapitale drømmer blir brutalt skjøvet ut i bakhodets grå skygge.

Oppsummeringa viser at Bianca tok ut et rådyr som passerte Baard på fem meters avstand. Men han var ubevæpnet for å gi de danske gjestene sjansen til å «få blod på hendene». Deretter turet det for hind og kalv, som forlot området etter noen runder lengre nede i dalsida.

LES OGSÅ: Skyting på langt hold

Tordenskiolds hær

Men idag er det elgen som står for tur. Vi ser ingen dyr fra framspringet, så Thomas forflytter oss raskt og lydløst til neste. Der vil vi få enda bedre oversikt over området hvor Marius sist så dyrene. Jeg prøver å holde følge uten å bråke altfor mye. 

Snart er vi like under toppen. De siste meterne krabber vi. Brått åpenbares et åpent område med grå knauser, lyng og kratt. Krekling stikker i håndflatene når jeg vrir kroppen i posisjon. Halvt liggende folder jeg ut støttebenene på tofoten.

– Ser du elgene? spør Thomas.

Jeg rister på hodet; – Nei, gjør du?

– Nei, men de skal være et eller annet sted like foran oss!

Intens spaning følger. Ingen kan utdype noe mer over kanal 6. Thomas foreslår forflytting til neste knaus femti meter lengre framme.

Og det er virkelig snakk om troppeforflytning: Snikjakt er en helt gal beskrivelse av den løpeturen vi tar mot kanten av fjelltoppen, før vi stopper i noen sekunder for å få igjen pusten. Så er vi klare for en rask oppstigning.

Med lyddemper

Brått høres den sprøe smellen fra Kims .300WM. Rifla har påmontert en misunnelsesverdig lyddemper, noe som først nå nylig er blitt tillatt i Danmark. Han sitter en liten kilometer lengre mot vest. Enten har dyrene sett meg og Thomas, eller så har de bare ganske enkelt dreid av fra kursen Marius så første gang. 

Jakta er over og det er felt et dyr, konkluderer Thomas. Herfra kan vi se over til Kim. Baard og Bianca holder på å utrede blodspor, mens Andreas og Anne Pearl er på vei opp fra skogen bak oss. Det beordres samling ved elgoksen, der det skal drikkes kaffe.

Men Andreas og jeg har ei ferge vi må rekke. 

– Det var jo synd at ingen av dere fikk skutt verken elg eller hjort, sier Thomas. 

– Hadde vennene deres vært med, ville det garantert vært en danske som fikk skutt, konstaterer han tørt. 

Men vi forlater ikke Norge helt uten suksess: Vi har hatt en lærerik jakt med mange naturopplevelser, og det ble da felt en rev som innkasserte 500 kroner hos kommunen.

Les også om hva du bør unngå ved bruk av lyddemper

Til sola går ned

To uker senere ønsker vi våre norske venner velkomne. De danske jaktmarker er langt mindre, men til gjengjeld langt mer viltrike. En halv time etter at nordmennene har ankommet, er vi i gang med posteringsjakt. 

Jeg smyger med Baard og Anne Pearl. Vi har kun vært ute i fem minutter da det smeller et skudd – og ett til! Nordmennene har forklart at de kjenner til det godt utviklede danske sporhund-systemet, og jeg frykter at de får oppleve det allerede i kveld. Men heldigvis, den gang ei!

– Jeg hadde ikke sittet mer enn et par minutter, da det kom et rådyr luntende mot meg, forteller Thomas ivrig, da vi er ferdige med jakta allerede ved solnedgang.

Noe som for øvrig er nytt for nordmennene: I Danmark er det nemlig solas kryssing av horisonten som styrer jaktdøgnet, og det på minuttet!

– Jeg plystra og fikk stoppa dyret. Det gikk rett ned i skuddet. Jeg brakk kombien, og hadde knapt sluppet en ny patron ned i kammeret, da en rev reiste seg i graset. Det skulle den ikke ha gjort: Den var svært lett å se da solen skinte i det hvite brystet! legger han til.

Resultatet blir en rev, ei gammel rådyrgeit og et rådyrlam. Thomas blir i sannhet kysset av Diana: Alt viltet på paraden første kveld er felt av ham.

Les også våre gode tips om hvordan du lykkes med råbukkjakta

Morgen i skuddet

Neste morgen får vi øye på et smaldyr og en gaffelbukk. På dette jaktområdet vet vi om fire bukker – en spissbukk, to gaffelbukker og en stor, asymmetrisk sekstakker. Vi har derfor bestemt at våre gjester skal kunne felle en bukk hver. 

Ettersom Kim sitter på post i den andre siden av området, har nordmennene tatt med sine kjære jaktradioer. På den måten kan informasjon flyte analogt mellom jegerne. 

Det er fortsatt for langt ut til de to dyrene Thomas har foran seg, men de er på vei mot enga ved fjorden, hvilket er perfekt.

Så smeller det skudd i fra Kims posisjon. Ikke så perfekt – for oss i hvert fall.

De to dyrene løper mot enga, Vi avventer for å høre hvordan det har gått hos Kim. Men Kim kaller ikke opp. Altså har han ikke felt noen bukk.

Geit blir bukk

Det er rimfrost i gresset og vindstille. Frostrøyken driver langsomt og støtvis fra Thomas’ lepper, da han plutselig stivner ved synet av et dyr. Han snur seg og hvisker:

– Det er ei geit, den vil jeg ikke skyte.

Så dreier dyret en anelse og løfter hodet. Pensel og gevir kommer til syne. 

– Nei, det er en bukk, hvisker han med større iver i stemmen.

Jeg hører sikringen klikke fram, ser en grå dis av utpust, før bukken faller i samme sekund som Thomas drar i avtrekkeren. 

Thomas’  første bukk utenfor Norge er en realitet. Til tross for at han har reist i mange land og nedlagt større troféer enn dette, kan jeg tydelig se at dette vil få en spesiell plass hjemme i stua.

Baard feller en liten spissbukk, mens Kim skyter et enslig hunndyr samme dag. Og gjestene er imponerte over den danske rådyrtettheten.

– Vi så minst 40 dyr. Vi kunne sikkert skutt både ett og to til, sier Baard.

LES OGSÅ: Kvinnelist på rådyrjakt

I mitt neste liv

Men vi har mer å by på i Danmark: Nå skal det bli hare- og fasanjakt!

Det sies om Thomas at han har flaks. Det holder helt klart stikk. Han feller en av de tre harene vi får på harejakta. Fasanene lurer oss derimot trill rundt. 

Men vi har et trumfkort i bakhånda, noe helt nytt for norske fjellfolk: Et ganske så gedigent krikkand-trekk i skumringa. 

Og andejakta blir en suksess: Ni krikkender og tre kvinender går i bakken, dog med en del flere skudd enn de påkrevde 12. 

Ved den avsluttende viltmiddagen merker vi at nettopp de smidige krikkendene har satt spor i norske jegersinn, på samme måten som elgjakta gjorde med oss. 

– I mitt neste liv vil jeg være dansk, sier Thomas. Og han har rett: Danske jegere har mange fordeler, med massevis av småvilt, behagelig klima, stor vilttetthet og lett tilgjengelige jaktterreng.

– I mitt neste liv vil jeg være nordmann, sa Andreas første dag på elgjakt. Og visst har han rett! Nordmenn har storvilt, kjempestore jaktterreng, variert og utfordrende klima, fossende elver, skuddpremie på rev og så mye, mye mer.

Så hvorfor ikke bytte litt jakt med hverandre en gang imellom?