På vei over åsryggen føler jeg meg iakttatt. Brått ser jeg rett i øynene til ei elgku. Jeg stivner, tør bare bevege øynene. Er det en kalv der? Den er igjen på kvoten under elgjakta!
Nordens Alaska: De største oksene i Pasvik er av det virkelige store slaget, og bærer hodepryd som ofte holder til edelt metall. Hardt klima og en stor bjørnestamme er med på å forvalte stammen. Her er det den sterkestes rett som gjelder! Foto: Inge Flaten
Lesetid: 9 minutter
Høstens vakreste eventyr startet allerede om våren, da vi fikk tildelt Finnmarks-eiendommens jaktfelt Brannfjell i Sør-Varanger.
I slagene mellom jobb, sydenferier og plenklipping utover sommeren, ble det lagt ned stor innsats i planlegging, trening og oppskyting. Og ikke minst ble det rekognosert etter poster i jaktfeltet!
Mange fikk sett elg gjennom sommeren, og viltkameraene viste gevirvekst minutt-for-minutt etterhvert som midnattssolen avtok.
Observasjoner av elg, plassering av viltkamera, vadesteder og poster ble plottet inn i appen Wehunt. Denne skulle vise seg å bli et effektivt hjelpemiddel gjennom jakta.
Hele jaktlaget var for første gang samlet på en hytte ved Pasvikelva sent på kvelden 24. september, dagen før D-dagen. Med utsikt rett inn i Russland ble slagplanen for årets elgjakt spikret.
I korte trekk: Gå ut i skogen. Finn noe elg, helst skyt dem i rekkefølge kalv, ungdyr og okse. Helst stor okse, for dem var det mange av i området. Og i hvert fall ikke noe seig gammelku!
Høytidelig loddtrekning tildelte de ulike postene for årets første drev. Undertegnede fikk post 4, hvorpå Ola på jaktlaget utbrøt: «Hei, Eirik, det lover jo godt for deg: Se der, det er jo rett ved merket "10.06.19 Kvige observert" i Wehunt-appen!»
Første jaktdag
Følelsen av å gå ut i skogen første jaktdag lar seg vanskelig beskrive med ord, men det er nok et av de mest optimistiske øyeblikkene jeg har i løpet av et år:
Det finnes ikke rom for fiasko, det er verken gammelkyr eller bærplukkere i drevet. Hundene er verdens beste, og man har som regel husket både matpakke, regntøy, kikkert, magasin og sluttstykke.
Med denne følelsen er det lett å leve seg inn i at det står elg overalt – og man oppfører seg deretter: Som et snikende ullteppe smyger jeg ned mot post 4. Vel fremme finner jeg en oversiktlig plass ved en stor myr.
På Wehunt-appen sjekker jeg inn på posten slik at hundefører ser at jeg er klar. Jeg registrerer også med utilslørt utålmodighet at det ennå er en stund til sistemann er på plass.
Femti meter fra posten er det litt kratt og kjerr, så jeg bestemmer meg for å rigge opp et kamerastativ som skytestokk for stående skyting, slik at jeg eventuelt kan skyte over kjerret.
Slike stativ kan lage mye støy hvis man rigger dem litt uforsiktig, så det er best å ha alt klappet og klart før jakta starter. Idet jeg legger børsa over kamerastativet for å sjekke skytehøyden, kommer et høylytt knirk fra stativhodet.
Av alle ting reiser det seg en elg midt opp i krattet. Børsa ligger klar til skudd allerede, men elgen ser da stor ut i kikkerten? Det må være ei ku.
Jeg løfter blikket over kikkerten. Nei, det må være kvige. Klokka er halv åtte på morgenen første jaktdag, og jeg står brått med elg i siktet.
Fritt dyr?
Fridyret på kvoten er forbeholdt storoksen, men er også en tabbekvote om det skulle ramle en 2,5-åring. Men vi har et ungdyr på kvoten.
Jeg studerer dyret. Den er vel litt kort i kroppen? Og kort i hodet? Ikke har den noe særlig hengebuk heller. Og jo, den er jo litt raggete på ryggen og nakken!
Dyret tar et skritt. Jeg får bredside. Jeg velger å stole på min aldersbedømmelse. Krummer fingeren rundt avtrekkeren. Skuddet går, elgen gjør et byks, og faller i kjerret. Jeg kaller opp jaktleder og melder om at ungdyret er skutt, omtrent i samme øyeblikk som siste mann sjekker inn på post.
Vi bestemmer oss for å gjennomføre drevet som planlagt. På telefonen kommer det gratulasjoner fra laget og fra Marius på post 2 kommer det en video av to ungdyr som passerer i det aller mest bedagelige tempoet elg utenfor kvoten kan ha.
Jaktdag to
Det er elg overalt! Driverne kommer nært på dyr som står i tett skog. Og postene får servert gammelkyr og ungdyr i bøtter og spann hele dagen. Dette ser jo ut til å skulle gå lekende lett, bortsett fra...
...gode sjanser på en brukbar okse eller en kalv vil ikke skogen by på denne dagen. Men med så mye elg i drevene, er trua på topp helt til mørket faller.
Da er det bare å komme seg hjem for å tørke sko i en feiende fart. For i morgen kommer det til å ramle elg rimelig kjapt, garantert!
Hva har vi gjort? Det finnes ikke elg! Bare masse tamrein. Vi går i timesvis uten å se, høre eller lukte elg. Alle spor ser gamle ut, vi finner fallgevir som viser at det fantes elg her en gang.
Vi tar oss ikke tid til å fyre bål en gang. Vi bare jakter. Lange drev. Alt må saumfares.
Skal det bli en slik høst? Mil etter mil, og så bare ei lita kvige på deling? Jeg kjenner frustrasjon brer seg. Skulle kanskje heller ha prioritert å jakte hare med beaglen i stedet?
Sola er i ferd med å gå ned for dagen, men vi rekker et kort drev til, konkluderer vi med snev av panikk. Vi bestemmer oss for å prøve en liten ås hvor vi klarte å rote vekk ku med kalv dagen før.
Gammelt elgknep
På vei opp mot toppen av åsryggen dukker det opp flere ferske feiinger. Skogen dunster av brunst. Alle tanker om beaglelos forsvinner.
Idet jeg bikker toppen, får jeg følelsen av å bli iakttatt i skogen. Jeg dreier hodet sakte mot venstre. Der stirrer jeg rett inn i blikket til ei elgku. Jeg stivner, tør bare bevege øynene. Er det en kalv der?
I samme øyeblikk som kua kaster seg utfor bakken i retning postene, skimter jeg nakken på en kalv. Avstanden til postene er bare et par hundre meter, så det bør smelle ganske snart. Jeg gir melding over jaktradioen om at ku og kalv er på vei, før jeg følger på dyrene.
Når jeg kommer til ei blaut myr, ser jeg tydelig at de har hatt god fart. Jeg går over myra og inn i skogen for å fortsette drevet mot postene. Men hvorfor smeller det ikke?
Idet jeg går inn i den tetteste furuskogen, hører jeg det plaske i myra bak meg. Så klart, at det går an! Verdens eldste elgknep: Uten hund ble det umulig for meg å vite at kua og kalven sto og ventet til jeg krysset myra, for så å løpe tilbake opp i åsen hvor de kom fra.
Sinnataggen
Jeg må beskjemt melde ifra at kua og kalven har fintet meg ut. Jaktleder kan imidlertid varsle at det er observert en pen okse midt i en reinflokk. Om den kommer på post, er det bare å legge den i bakken.
Vi er på tampen av dagen, men solnedgangen her nord varer lenge på denne årstiden, så vi velger ennå å være optimistiske.
På posten til Trond dukker først reinflokken opp. De løper for livet, men ingen elg er å se.
Det går enda en stund, så dukker oksen opp: Han er i brunst og han er irritert: Reinsdyr og elgjegere overalt. Han er i gang med å krangle seg opp og frem i livet, mest sugen på å stange ned alle som måtte stå i veien for han.
Utpå myra står en idiot i oransje caps. Er han en konkurrent? Mulig. Han er i hvert fall en inntrenger!
Elgen setter fart mot Trond. Han gjør seg ful og så stor han kan. Han kjenner hormonene bruse, og han er sint.
Trond tenker med seg selv: «Nå er du vel nært nok?» Han skyter elgen rett i stikkehullet, helt i tråd med den berømte elgklokken.
Elgen blir ikke i bedre humør av den stikkende smerten, og fortsetter sin ferd mot inntrengeren. Men stegene blir tyngre og tyngre? Blikket falmer. Det surkler i brystet. Trond tar et steg tilbake, og elgen ramler nesten oppå sekken hans.
Fjerde dag
Jakta går jo over all forventning! Nå er det bare å få felt den kalven, slik at vi kan søke om ekstradyr! For drømmen om en seriøst stor okse lever i beste velgående ennå, bare vi blir ferdige med ordinær kvote.
Jeg har lovet arvingen på fem år en tur på elgjakt. Fjerde jaktdag går jeg derfor til skogs med godt selskap.
Men med en liten tass på slep, blir det helst bakposter og ikke frontlinje. Man må akseptere at det skramler i matbokser, og man må holde samtalen litt i gang. Ellers blir jakt alt annet enn koselig.
Kort fortalt: Jeg har ikke så stor tro på at det kommer noen elg. Men jeg sier ikke noe om det til den unge håpefulle.
Campingplassen
På dagens andre drev blir vi henvist til den bakerste bakpost i et skogholt hundre meter fra bilen. Jeg bærer med meg et popup-telt og masse greier så guttungen skal få det fint.
Planen for meg selv er å sitte på sekken. Men når den er tømt for alt stash, er det ikke noe videre behagelig sete for flere timer.
Jeg avtaler med junior at han bare skal sitte i ro og vente mens pappa løper til bilen og henter en bedre stol til seg selv. Det er ikke langt å gå, men jeg kjenner jeg forter meg litt ekstra på veien tilbake: Stakkars guttunge som sitter mutters alene igjen i skogen!
Det blir gjerne litt mye støy når man prøver springe gjennom småskog med en campingstol. Idet jeg kommer frem, har jeg glemt alt jeg kan om å smyge på post.
– Har det gått bra, spør jeg guttungen heseblesende.
– Ja, pappa. Det har ikke vært noe elg her, hvisker han tilbake.
– Bra, svarer jeg, og klasker opp campingstolen med et smell før jeg sette meg til rette.
I samme sekund braker det i skogen på motsatt side av myra: Jeg rekker å irritere meg over mitt sanseløse bråk i et kort øyeblikk – før irritasjonen avblåses med et smell fra naboposten.
Flaks at Marius aldri senket guarden. Han fikk okse, ku og kalv på post, før driverne hadde rukket å komme seg ut av bilene.
Elgjakt på Finnmarkseiendommen er eksklusivt: Innenbygdsboende i Finnmark har nemlig enerett på den.
Men det finnes en mulighet for at jaktlagene kan ha med et visst antall utenbygdsjegere også. Derfor lønner det seg å holde seg på godsida med en finnmarking dersom du vil oppleve elgjakt lengst nord i landet.
I 2019 kunne FeFo tilby 300 elgjakttilbud fordelt over hele fylket.
De fleste jakttilbud er et jaktfelt for hele elgjakten, men det finnes også jaktfelt som har to perioder man kan søke på.
Elgjakta i Karasjok og Kautokeino starter i hovedsak 1.september og avsluttes mellom 30.september og 31.oktober, avhengig av hvilket jaktfelt man har. Dette er for å ta hensyn til reindriften.
I øvrige kommuner starter jakta 25. september. Jakta varer stort sett ut oktober, men det tilpasses i flere jaktfelt slik at man også kan få jakte første helg i november.
Fellingskvoten på Finnmarkseiendommens 46 000 kvadratkilometer var i 2019 på totalt 1011 elg.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.