Dette har 30 års elgforskning i havgapet lært oss

– I studieperioden 1992–2021 har vi totalt radiomerket 324 elger på Vega, samt 50 elger på naboøya Ylvingen. Også elger felt under jakt ble veid og tatt prøver av, forteller hovedforfatter av rapporten, seniorforsker Erling J. Solberg ved NINA (Norsk institutt for naturforskning). 

Få okser = lavere kalvevekt

Elgbestanden på Vega har variert mye i størrelse og sammensetning siden 1985, med en foreløpig topp i 2019. Da talte vinterbestanden 55 elger. 

Fra 1989 til 2021 har totalt 635 elger gått i bakken under jakt. Høyest uttak var det i 2015, med 34 dyr.   

I løpet av studieperioden har forskerne registrert ti elger som utvandret fra øya, mens 13 okser og fem elgkyr innvandret.  

– Hva vil en lav okseandel bety for den vesle elgbestanden på øya?

– En lav okseandel kan få flere uheldige konsekvenser, som betydelige forsinkelser i kalvenes fødselstidspunkt og dermed lavere høstvekt. I tillegg vil genetisk svake okser få mulighet til å bli far til en stor andel av kalvene. Vi fant også at eldre okser produserer en overvekt av oksekalver. 

LES OGSÅ: Klimaendringer kan gi store konsekvenser for jakta

Få store okser

På Vega er elgene i svært god kondisjon og jevnt over særdeles produktive. Tunge elgkyr starter ofte å reprodusere i ung alder: Over halvparten av kyrne kommer med kalv som toåringer, hvorav syv prosent kommer med tvillingkalv. 

– Slike produktive kyr har større sannsynlighet for å overleve jakta enn elgkyr som starter som tre- eller fireåring fordi de fleste elgjegerne unnlater å felle elgkyr i følge med kalv, sier Solberg. 

Elgforskeren forteller at kun en tredjedel av oksene på Vega opplever å bli far, mens de mest produktive oksene kan pare seg med opptil åtte elgkyr i løpet av brunstsesongen. 

– Svært mange okser felles allerede som halvannenåringer og har dermed få muligheter til å bli far, sier han.   

Må ha innvandring

Videre viser GPS-merking at elgkua velger å holde seg lengst mulig unna folk i kalvingsperioden og de første uken etter kalving, til tross for at disse områdene ofte kan tilby forholdsvis lite mat.   

Fordi elgbestanden på Vega er nokså isolert, vil den være sårbar for innavl. Bestanden har i perioder vært betydelig innavlet som følge av lav bestandsstørrelse og hyppige parringer mellom nære slektninger. 

Innavlsgraden var særlig stor på 2000-tallet, med noe forsinket kalvingstidspunkt, redusert kalvevekt og redusert tvillingsproduksjon for de mest innavla individene som resultat.   

– I perioder med lav bestandstetthet og lav okseandel finnes det få gode alternativer, og parringer mellom nære slektninger forekommer da hyppigere. I årene etter at nye individer innvandrer fra fastlandet, synker graden av innavl betydelig, påpeker Solberg.      

LES OGSÅ: Hele bygda på jakt

Jakta påvirker genene

Forskerne dokumenterte også at jakt påvirker hvilke elger som kan føre egenskapene sine videre til neste generasjon: 

Kalvene til små kyr har større sannsynlighet for å overleve jakta enn kalvene til større kyr. Og seint fødde oksekalver har lavere sannsynlighet for å bli skutt.     

Dataene fra Vega viser til slutt at elger som bruker mye tid på innmarksbeite (næringsrikt) har større sannsynlighet for å bli skutt under jakta, enn de mer sky elgene som oppholder seg mer i skogen. 

På den annen side er innmarks-dyra mer fruktbare og produserer større kalver. 

– I løpet av livet er det derfor ingen betydelig forskjell i gjennomsnittlig kalveproduksjon mellom disse to gruppene, sier Erling J. Solberg.        

Les også

Elgen tåler å bli jaktet på bedre enn bjørnen

For første gang har forskere analysert hva som skjer med både elg og bjørn når de blir jaktet på. Men det er ikke grunnlag for å forby løshundjakt på elg, sier forsker.