Når duejakta starter 21. august, er det anslagsvis 1.500.000 ringduer i Norge. Tygg litt på det tallet: Det betyr mange skuddsjanser på en superrask flyger! Likevel er interessen liten – og tilgangen følgelig god
Sitt og skyt: Dette kan være litt uvant, men det går fint an å trene seg opp gjennom leirdueskyting. Da er du mindre synlig når dueflokken kommer flyvende inn.
Lesetid: 6 minutter
Sikt deg inn på ringdua som byr på mange skuddsjanser, spennende og utfordrende jakt: Duejakt på sitt beste innebærer mange og kjappe skudd i en tidlig morgensol som stadig varmer sterkere, mens sommertrøtt mygg våkner til liv og bygdene rundt deg sakte hilser en ny dag.
Og ikke minst kan det bety en overflygende strøm av duer som tilsynelatende aldri tar slutt – men det forutsetter at du gjør alt riktig! Vi viser deg hvordan.
Når duetrekket er på sitt mest intense en frisk augustmorgen, kan jeg garantere at du verken har tid eller tanke for annet.
Har du klart å plassere deg selv og lokkeduene dine der områdets villduer inntar morgenens flyvende bufét, vil du kunne oppleve å skyte deg tom for patroner lenge før du hadde tenkt å avslutte morgenøkten.
De gode dagene
Knapt er plastduene plassert i en halvsirkel på hvetestubben, før kanonaden begynner. Første flokk seiler inn fra venstre, og kaster seg på klaprende vinger idet du reiser deg og blottlegger ditt blide åsyn. Dobbeltbommen runger ertende over åkerlandskapet.
Ved neste innflyging er fremdeles nattetrøtt muskulatur på etterskudd, men andreskuddet plukker en flaksende etternøler. Og så er du endelig i siget: Lader og skyter. Lader og skyter.
Alt med vekslende resultat: Lette, sakteflygende duer kan resultere i hårreisende hull i lufta, mens høye jagere kan overraske ved å pakke sammen fjærstasen i smellen.
Etter en hektisk time eller to er det behov for en heseblesende springmarsj til bilen for å hente mer ammunisjon! Og så er det på´n igjen: En og annen frydefull doublé gir deg fornyet og hardt tiltrengt selvtillit når patronforbruket per felt fugl tidvis ser ut til å bli urimelig stort.
Kulturlandskapets fugl
Det er nemlig slik duejakta kan – og skal – være, hvis du planlegger godt nok. Selvfølgelig kan du tusle ut i skogen premieredagen, plassere deg på en vilkårlig stubbe og håpe på det beste. Men en slik mangel på forberedelser gir sjelden særlig gode resultater i form av store jaktopplevelser og minnerikt utbytte.
Fra å være en relativt sky og fåtallig fugl for noen titalls år tilbake, har ringdue-bestanden i dag vokst seg sterk. Det ser på ingen måte ut til å minke. I realiteten har trolig bestanden nå flatet ut på et høyt nivå, som tåler vesentlig hardere jakttrykk enn det som er tilfelle i dag.
Til og med de fleste ornitologer må innrømme at ringdua tåler stor avskyting. Men de er kritiske til at jakta starter allerede i august, da duene fremdeles kan ha unger i redet helt fram til i september.
Vi kan unngå uheldige situasjoner ved å slippe forbi enslige duer med tydelig hvit ring på halsen: Det er ofte voksne fugler som kan være på vei til redet.
Selv om ringdua også hekker i skogsterreng, er den først og fremst tallrik i de store jordbruksområdene, hvor landskapet veksler mellom dyrket mark og områder med blandingsskog.
Her kan den utover sommeren opptre i så stort antall at det medfører skade på åkrer der kornet har blitt lagt ned av regn. Gårdbrukere er derfor generelt interessert i å redusere både avlingsskader og duebestand, så det byr sjelden på store problemer å få tillatelse til å jakte due, så sant jaktterrenget er ledig.
Følg duene
Den artigste og kanskje mest effektive jaktmetoden, er fluktskyting i duenes trekkruter. Dette gjelder særlig der fuglene har bestemt seg for dagens rasteplass. Det er her du avgjør hvor vellykket dagens jakt skal bli:
Gårsdagens nyslåtte hveteåker behøver nødvendigvis ikke være dagens favorittspisested. Det er derfor vel anvendt tid å flytte både lokkeduer og kamuflasjenett dersom du oppdager at duene ikke er enige med deg i hvor de vil spise!
Ringdua er en svært sosial fugl som foretrekker å beite sammen med sine artsfrender. Derfor er også bruk av lokkefugler (min. 12–15 stk.) et effektivt hjelpemiddel for å få duene inn på skuddhold. Men uansett hvor mange og troverdige plastlokkeduer du bruker, klarer du ikke å få fuglene til å skifte beiteområde!
«Gårsdagens nyslåtte hveteåker behøver ikke være dagens favorittspisested. Det er vel anvendt tid å flytte både lokkeduer og kamuflasjenett dersom du oppdager at duene ikke er enige med deg i hvor de vil spise. For uansett hvor mange og troverdige plastlokkeduer du bruker, klarer du ikke å få fuglene til å skifte beiteområde!»
Vanskelig avstandsbedømming
Villduene anses vanligvis for å være relativt lettskutte. De tåler som regel ikke mange haglene før de deiser i bakken. Til gjengjeld kan det være svært vanskelig å bedømme både avstand og hastighet når fuglene flyr mot en blå-blå himmel, uten andre referansepunkter enn solens blendende stråler.
Dette vil du selv oppdage ganske raskt ved at det fyker fjær av påskutte duer som tilsynelatende fortsetter like uforstyrret av haglskura. Da er det grunn til å korte ned på holdet, og vente til duene er enda nærmere før fingeren krøker seg rundt avtrekkeren.
Særlig viktig er det å korte ned på skuddholdet hvis du bruker lette ladninger med små hagl. Noen bruker leirdue-ammunisjon, men husk at disse har langt dårligere anslagsenergi på 30 meter enn en fulladet jaktpatron.
Hvis du i tillegg blingser noen meter i negativ retning, er det svært tvilsomt at små hagl med mindre diameter enn 2,5 mm har noen gjennomslagskraft i det hele tatt. På 25 meters hold spiller det liten rolle hvilke ladninger eller haglstørrelser du bruker: Alle gir god dekning og tilstrekkelig slagkraft til å felle fuglene ved normale treff.
For øvrig tilsier all erfaring med fluktskyting at over 90 prosent av bommene ligger bak målet. Når de raskeste duene kommer sveipende i sterk medvind, havner haglskura lett bak hvis du ikke fullfører svingen, og kanskje legger på litt ekstra foranhold når holder nærmer seg 30 meter.
Derfor er det grunn til å fastslå at en besluttsom sving i geværet er alfa og omega ved duejakt.
Dette visste du ikke
Duefuglene omfatter i alt ca. 300 arter over hele verden. Ringdueslekten Columba er den største med 51 arter.
Vanlig lengde på ringdua er 41 cm, og den veier mellom 450 og 520 gram.
Den legger to egg i hvert kull, som normalt ruges av begge kjønn.
Dua har ofte to kull i løpet av sommeren. Det første er i april-mai, det andre normalt i juni-juli, men kan av og til legges så sent som i august.
Ungene oppholder seg i redet i 3-4 uker.
50-70 prosent dør det første leveåret.
Eldste due som ble gjenfunnet etter ringmerking, var 16 år og fire måneder.
En del duer overvintrer i Jærområdet, men ellers trekker de fleste til Frankrike og Den iberiske halvøya (Spania/ Portugal).
Skogdua mangler ringduas karakteristiske hvite flekker på vinger og hals.
Bestanden av skogdue er gått sterkt tilbake og den er nå fredet.
Sans for detaljer
Den fremgangsrike duejegeren må vite hva som skal til for å plassere seg riktig. Vær observant og legg opp jakta etter duenes trekkmønster under forskjellige forhold.
Den beste tiden for duetrekk er etter min erfaring de to hektiske timene fra klokken seks til åtte om morgenen, og en noe mer utstrukket periode fra 14-tiden på ettermiddagen.
På høye, klare dager med frisk vind, er gjerne duene mer på vingene enn når skydekket ligger lavt og trykkende. Etter flere regnværsdager i strekk, er gjerne aktiviteten i luftrommet ekstra stor når det endelig klarner opp.
Sitt om mulig på en stolsekk og skyt: Da reduserer du både dine egne bevegelser og duenes muligheter for å avsløre deg før det er for sent. Bruk gjerne åpen trangboring slik at du oppnår størst mulig dekningsområde på haglsvermen, men husk samtidig at skuddholdet da må reduseres.
Likevel vil du oppleve at duer blir skadeskutt. De skal selvfølgelig avlives raskest mulig. Da er det svært praktisk å ha en pålitelig apportør til å finne skadeskutte fugler, for de er utrolig raske til å stikke seg vekk når de løper på bena.
Hvis du da ikke har hund, er det nødvendig med en rask spurt for å redde søndagssteika!
Enkel due på 1-2-3
Hvis jaktlykken har vært ekstra god, får du fort god tilgang på duekjøtt. Det er lite mat på bein og vinger, så middagen sitter hovedsakelig på bryststykkene. Slik går du fram for å få en langt sunnere fuglemiddag enn det Priors høner kan by deg på:
1) Legg dua på ryggen og finn fram en relativt tynn og skarp kniv.
2) Løft skinnet ved mellomgolvet, snitt et hull og dra det til sides langs brystkammen opp til halsen/ ut til vingene.
3) Lag et snitt på hver side av brystbeinet og jobb deg forsiktig ut til hver side langs ribbeinene med kniven. Et voilá – middagen er klar for stekepanna.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.