Vårsola har utvidet nattens råk i elvemunningen. Ferskmat frister og for noen netter siden felte beverne ei halvstor osp. En innestengt vintertilværelse på næringsfattig lagringskost er omsider historie, iallfall for i år.
Fra iskanten har beveren strategien klar: Først bryte gjennom den tynne isskorpa og så rett opp på snøen og bort til de tynne greinene som henger akkurat litt for høyt. Eller gjør de egentlig det? Ved å strekke seg etter de tynneste greinene, klarer den å dra dem ned slik at han kan få gnagd av toppen. Sekunder senere er godbitene sikret og beveren forsvinner raskt ned i den halvåpne bekkeosen hvor den i ro og mak kan nyte et velsmakende måltid.
LES OGSÅ: Slik blir beverjakta effektiv
Den monotone gnagingen høres på lang avstand. Bare avbrutt av noen sekunders lytting og korte nikkebevegelser med snuten i været for å dra inn duftene som passerer forbi. Finnes det noe truende der ute? Men nei, det er visst ikke noe farlig. Så fortsetter beveren rolig i sin egen lille verden full av vårlig festmat.
Her snakker vi kvalitetstid. Våren er til for å nytes.
